Om kvotejakt, lisensfelling og betinget skadefelling

	18.04.2005

Fylkesmennene har ansvaret for forvaltningen av kongeørn i hvert fylke. Felling av kongeørn kan kun iverksettes mot bestemte enkeltindivider som gjør vesentlig skade på bufe eller tamrein. Fellinger må være begrenset til et bestemt tidsrom og område.

Vurdering av vedtak om felling/jakt skal for ulv og bjørn gjøres på bakgrunn av siste dokumenterte data om siste års ynglinger, og for gaupe og jerv skal vurdering av vedtak gjøres på bakgrunn av gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger for de siste tre årene. Dataene som legges til grunn, skal være fremkommet av Nasjonalt overvåkningsprogram for rovvilt*.

Irregulær avgang av rovvilt er drept rovvilt forårsaket av mennesker. Det er påkjørsler, ulovlige fellinger, nødverge, spesielle fellinger og lignende. Dette skal belastes kvote dersom det skjer i jaktperiode, og om det skjer utenom jaktperiode, skal det tas hensyn til ved neste vurdering av felling.

Hva er kvotejakt?
Kvotejakt er ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart der kvoten er gitt av offentlig myndighet. Viltlovens § 9 gir anledning til å fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe mens det for de andre artene ikke er anledning til å innvilge kvotejakt. Vedtak om kvotejakt for gaupe skal inneholde avgrensning av jaktområde, antall dyr som kan skytes, eventuell fordeling på kjønn og alder og om bestemte dyr skal være unntatt. Det anbefales at det blir fastsatt en egen kvote for hunndyr for å unngå at for mange reproduserende hunndyr tas ut av bestanden.

Hva er lisensfelling?
Lisensfelling er felling som gjøres for å forhindre/begrense skade. Det er derfor en skademotivert felling som gjelder et bestemt antall individer av en viltart, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet. Det kreves at jegeren etter søknad innehar en personlig lisens for å kunne delta i jakta. Fellingsvedtak kan bare gis dersom det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om differensiert geografisk forvaltning. Det anbefales å ha en kvote for hunndyr for å unngå at for mange reproduserende dyr blir tatt ut av bestanden.

For familiegrupper og revirmarkerende par av ulv der deler av reviret inngår i Sverige har Direktoratet for naturforvaltning myndighet til å fatte vedtak om felling, etter kontakt med svenske myndigheter.

Vedtak om lisensfelling som gjelder ulv i regionene 4 og 5 skal fattes av rovviltnemndene i disse regionene i fellesskap.

Hva er vilkår for betinget skadefelling?
Fylkesmennene kan av egen vurdering eller etter søknad gjøre vedtak om å tillate felling av bestemte individer innenfor et bestemt tidsrom og geografisk område. Hensikten skal være å forhindre fremtidig skade. Vedtak om felling må skje innenfor det antall betingete skadefellinger som rovviltnemnden for vedkommende fylke har vedtatt.

Ved vurdering av om det skal gis tillatelse til skadefelling, skal det legges vekt på føringer gitt i den regionale forvaltningsplanen. Fellingsvedtak kan bare gis dersom det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om differensiert geografisk forvaltning, og det skal tas spesielt hensyn til områdets betydning som beitemark, skadenes omfang og utvikling, potesialet for fremtidige skader og muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak.

Jakttider angir når det kan innvilges jakt
Kvotejakt på gaupe: 1. februar til og med 31. mars
Lisensfelling for gaupe: 1. februar til og med 31. mars
Lisensfelling for jerv: 10. september til og med 15. februar
Lisensfelling for bjørn: 1. september til og med 15. oktober
Lisensfelling for ulv innenfor forvaltningsområdet for ulv: 1. januar til og med 15. februar
Lisensfelling for ulv utenfor forvaltningsområdet for ulv: 1. oktober til og med 31. mars

Rovviltnemnden kan fastsette en kortere jakttid ved spesielle forhold.

*Nasjonalt overvåkningsprogram for rovvilt er et system for bestandsregistrering og -vurdering av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn der forekomst og yngling registreres for hver art samlet for Norge og fordelt på de ulike regionene. Metodene som skal bli brukt er fast bestemt og skal være kvalitetssikret, og arbeidet skal bli utført av forskere, naturoppsyn, lokale nøkkelpersoner og bestemt personell i forvaltningen. Norsk institutt for naturforskning har ansvaret for sammenstilling og kvalitetssikring av data.

Kilde:
- Miljøverndepartementet, 2005. Forskrift om forvaltning av rovvilt