Ny verneplan for marka

	12.01.2005

Trusselen

Bilder og statistikk taler sitt tydelige språk: Marka raseres!

Flyfoto tatt vinterstid viser tydelig at Marka hogges i filler. Hogstfelt avveksler hogstfelt. Skogen som kommer opp på flatene er ensaldret og mer monoton enn den gamle skogen. Skogen blir mindre egnet for det biologiske mangfoldet og for friluftsliv og opplevelse.

8 av 10 hogster i Marka er snauhogster. Ytterligere 1 av 10 hogster gir de samme negative virkningene som snauhogst på sikt. Mindre enn 1 av 20 hogster etterlater en skog velegnet for friluftsliv.

¾ av den produktive skogen i Marka er allerede omformet til ensaldret, ensartet skog med dårligere opplevelseskvalitet enn den gamle plukkhogde skogen som var der fra før.

Veinettet er det tetteste i landet, og bidrar til å ødelegge for naturopplevelse.

Får utviklingen fortsette, taper Marka sine siste villmarker, eventyrstemninger og store opplevelseskvaliteter.

Oslomarka er landets viktigste område for friluftsliv

Oslomarka utgjør bare 0,4% av landets areal, men er nær-turområde for ¼ av befolkningen. Marka brukes, døgnet og året rundt. Undersøkelser (senest i Aftenposten 15.4.98.) gjentar gang på gang at det er Marka og naturen der som er den viktigste trivselsfaktoren i Oslo. Friluftsliv og muligheten for å hente krefter i en opplevelsesrik natur er Markas viktigste kvalitet. Raseringen kan derfor ikke fortsette. Opplevelseskvalitetene og restene av eventyrskog må sikres nå!

Ny verneplan for Marka helt nødvendig

NOA foreslår vern av 11 naturreservater og 12 landskapsvernområder på til sammen 183 kv.km., fordelt over hele Marka. Medregnet de eksisterende verneområdene vil da drøyt 14% av Marka være sikret for friluftsliv, naturopplevelse og for naturens frie utvikling.

I naturreservatene skal bevaring av naturen være hovedformålet. I landskapsvernområdene skal friluftsliv og naturopplevelse være viktigst, og skogbruket må tilpasses dette. I hele Marka, også innenfor landskapsvernområdene, må nøkkelbiotopene, det vil si spesielt viktige områder for biologisk mangfold, vernes mot inngrep og påvirkning. Og i hele området må friluftsliv og naturvern likestilles med næringsinteressene.

Naturreservatene er områder med store naturverdier i form av truede arter, spesielt verdifull skogtilstand eller en skogtilstand som kan utvikle store naturkvaliteter i nær framtid, dersom de ikke røres. De foreslåtte verneområdene er delvis registrert av offentlige myndigheter i forbindelse med verneplan for barskog og delvis plukket ut av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) og dennes ekspertise på feltet. Reservatene utgjør ca 37 kv.km. Her blir alt skogbruk forbudt.

Landskapsvernområdene er større, særpregede og vakre områder hvor skogen fortsatt har bevart store opplevelseskvaliteter. I disse områdene skal skogbruk fortsatt være tillatt, men kun ved gjennomhogster ("plukkhogst") og oppbygging av et stabilt, flersjiktet skogbilde på sikt. Enkelttrær skal tas ut, men det skal alltid sørges for at nye trær står klar til å overta når kjempene går overende. De foreslåtte landskapsvernområdene utgjør ca 146 kv.km

Fra før er det vernet ca 47 kv.km reservat og ca 10 kv.km med landskapsvernområde. Dersom planen gjennomføres vil tilsammen ca 240 av Markas 1.700 kv.km være underlagt naturvernloven. Dette utgjør 14,2% av Marka.

På de resterende 85,8% vil det fortsatt drives skogbruk Men også på disse arealene må det foregå en dramatisk miljøtilpassing, bl.a. må områdene med spesielle naturkvaliteter, de såkalte nøkkelbiotopene bevares urørt, disse utgjør ca 1% av skogen. All skogskjøtsel må innrettes mot bedre ivaretakelse av friluftsliv og opplevelseskvaliteter.

Oversikt over vern og foreslått vern i Marka

Eksisterende verneområder:

• Spålen - Katnosa (Skogreservat)
• Oppkuven (Skogreservat)
• Merratjern - Søndagsbrenna (Skogreservat)
• Tverrbergkastet (Skogreservat)
• Semsvann (Landskasvernområde)
• Skaugumåsen (Skogreservat)
• Kolsås (Landskapsvernområde)
• Triungsvann (Myrreservat)
• Aurtjern (Myrreservat) og Karrusputten (Myr- og skogreservat)
• Karlshaug (Skogreservat)
• Rundkollen (Skogreservat)
• Gjerimosan (Myrreservat)
• Raudsjømarka (Skogreservat)

I tillegg er en rekkemindre naturminner, myr- og edellauvskogsreservater vernet. Tilsammen er snaut 60 av Markas 1700 kv.km. vernet etter Naturvernloven til nå.

Foreslåtte Naturreservater:

• Gaupestein (Hobøl, Enebakk og Ski). Et av de siste, lite påvirket barskogsområde i et område med sterk påvirkning forøvrig. Stort spenn i vegetasjonstyper, fra fattige lav-furu-skoger til rik edelløvskog. Nærhet til store befolkningskonsentrasjoner i Follo. Registrert som verneverdig i verneplan for barskog (NINA 1990). Totalareal: 5,3 kvadratkilometer.
• Ramstadslottet - Linfjellet (Lørenskog - Rælingen). Meget variert skogområde med liten påvirkning i forhold til resten av Østmarka. Tidligere hogster har satt en del spor, men området er i ferd med å gjenvinne naturskogskvaliteten. Området er nærområde for store befolkningskonsentrasjoner i Skedsmo, Rælingen og Lørenskog. Både Linfjellet og Ramstadslottet ble vurdert som verneverdig i barskogverneplanen. Totalareal: 4,0 kv.km.
• Oppegårdskollen - Ramndalen (Nittedal og Gjerdrum). Et godt eksempel på hvordan naturen reparerer menneskelige inngrep. I forrige århundre foregikk det gruvedrift i området, med tilhørende sterk påvirkning av skogen. Etter den tid har skogen fått utvikle seg fritt. Mye grov osp og grov granskog gir området en stor biologisk verdi. Området bør få fortsette sin frie utvikling. Ikke tidligere foreslått vernet. Totalareal: 2,4 kv.km.
• Skotjernfjell (Lunner og Nannestad) Symbolet på kampen om urskogen. Området var inntil begynnelsen av 1990-tallet det nærmest vi kom urskog i Marka. Forekomst av en rekke urskogsarter av sopp og lav. Omfattende hogster har ødelagt sammenhengen i, og store deler av verneverdiene. Likevel foreslås det et reservat for å sikre restene av området, som fortsatt inneholder flotte eksepler på fordums prakt. Vurdert som verneverdig i barskogverneplanen. Totalareal: 2 kv.km.
• Mellomkollen (Oslo) Meget variert og spennende naturskogområde rette utenfor byens stuedør. Svært kuppert og utilgjengelig terreng har skånet området mot omfattende hogster. Vurdert verneverdig i barskogverneplanen. Administrativt vernet av Oslo kommune fram til 2005. Totalareal: 3,0 kv.km.
• Slengfehøgda - Revelikollen (Oslo). Sammen med Røverkollen er dette området Lillomarkas siste rest av naturskog. Nede i liene er det grov, tung granskog, oppe på ryggen mer glissen blandingsskog av gran og furu. Rikt dyreliv. Vurdert som verneverdig i barskogverneplanen. Administrativt vernet av Oslo kommune. Totalareal: 1 kv.km.
• Røverkollen (Oslo). Særpreget skogsområdet i Røverkollens vesthelling. Sterke skiftninger i berggrunnsforhold gir stor variasjon i vegetasjon og derved stor verneverdi. Området ligger bare noen steinkast fra bebyggelsen på Grorud. Vurdert verneverdig i barskogplanen. Området leies av Oslo kommune for å unngå hogst.
  Totalareal: 1 kv.km.
• Gampen (Lier). Det siste området med nogenlunde intakt skogbilde i Vestmarka. Må tas vare på som et referanseområde for Vestmarksnaturen før flatehogstene. Ikke foreslått vernet tidligere. Totalareal: 1 kv.km.
• Asdøljuvet (Asker). Vestlandsnatur i Marka! Ett av Markas mest særpregede områder. Dyp bekkekløft med steile sider, frodig vegetasjon og spennende opplevelser. Foreslått vernet i Flerbruksplan for Marka i 1976, men ennå ikke vernet! Totalareal: 1 kv.km.
• Krokskogstupene (Hole og Ringerike). Sammenhengende stup- og rasmarksområde fra bomstasjonen ved Sollihøgda til Gaupeskaret i Åsa. På grunn av utilgjengeligheten finner vi store naturkvaliteter i området. Rikt dyreliv og særpreget og rik vegetasjon. Funn av en rekke sjeldne og truede arter. Området utgjør Ringerikslandskapets "fond-vegg" mot øst, en viktig del av landskapet. Deler av området foreslått vernet i Flerbruksplan for Marka i 1976. Totalareal: 6,4 kv.km.
• Barlindåsen (Hole). Meget verdifull naturskog, med rike innslag av edellauvskog. Funn av en rekke rødlistearter. Registrert verneverdig i barskogverneplanen. Totalareal: 1,2 kv.km.
• I tillegg går vi ut fra at det offentlige verneforslaget for Kjaglidalen opprettholdes og gjennomføres, og at den pågående utvidelsen av Østmarka naturreservat går etter planen.
  

Foreslåtte Landskapsvernområder:

• Vardåsen (Nannestad) er et høyereliggende område med veksling mellom granskog og barblandingsskog. Få innslag av moderne skogbruk, mye gammelskog, store myrer og tjern gjør området til et særdeles attraktivt område for friluftliv. Området vil få økt betydning i framtiden, når boligekspansjonen i tilknytning til Gardermoen kommer igang. Totalareal: Ca. 3,8 kv.km.
• Gruvelia (Nannestad). Gamelt gruveområde, nå dekket av stor skog med rik og variert natur. Innslag av myrer og vann. Rikt dyreliv. Et eldorado for naturopplevelse. Totalareal: Ca 3,7 kv.km.
• Snellingen (Lunner og Nannestad). Landskapet rundt gården Snellingen og Snellingsvannene er preget av tidlige tiders driftsformer i skogen. En rekke kulturminner vitner fortsatt om livet på disse plassene langt fra folk. Velegnet for friluftsliv og naturopplevelse. Registrert verneverdig. Totalareal: Ca 9 kv.km
• Nordmarka landskapsvernområde (Lunner, Jevnaker, Ringerike) Typisk Nordmarksnatur. Stedvis liten påvirkning, og store muligheter for å gjenskape et større, sammenhengende område med et skogbilde som er ekstra velegnet for friluftsliv og opplevelse. Området har alt som vandreren og skiløperen setter pris på: Store, varierte skogpartier, større og mindre vann, myrer, kulturminner og et godt sti- og løypenett. Området omkranser Spålen-Katnosa Naturreservat, og vil således ha en nyttig tilleggsfunksjon som bufferområde og område hvor truede og sårbare arter kan spre seg til. Totalareal: Ca 70 kv.km.
• Langtjern - Slottet (Ringerike) ligger sør og øst for Oppkuven Naturreservat, og utgjør et verdifullt supplement til dette. I øst er området meget kuppert. Store innslag av gammelskog. Området ligger høyt og utsatt til i Nordmarkssamenheng. Totalareal: Ca. 3,2 kv.km.
• Mørkreiåsen - Kampeknerten (Ringerike - Hole) grenser inntil Merratjern-Søndagsbrenna Naturreservat. Området huser markerte topper og dype, rike dråg, samt større furudominerte myrområder inn mot reservatet. Store kontraster, rike opplevelsesmuligheter og et rikt dyreliv særpreger området. Totalareal: Ca 3,8 kv.km.
• Krokskogen (Ringerike og Hole) er siste rest av selve eventyrskogen. Her streifet Asbjørnsen og Moe, her streifet Bernhard Herre. Rike innslag av kulturminner i lite påvirket skogbilde. Fornminner, flere setre og eldgamle stier og ferdselsveier. Rik og variert natur. Området er lite berørt av snauflateskogbruket. Ca 26 kv.km
• Gruvåsen - Hyttetjern (Nittedal) omkranser Karlahaug Naturreservatet. Furukoller og skrinn granskog gjør området svært velegnet for naturopplevelse og friluftsliv. Reservatet var det første som ble opprettet i Marka, og her kan man komme igjen og igjen og oppleve naturens gang, uavhengig av mennesket. Totalareal: Ca 2,2 kv.km.
• Blankvann-Kobberhaugene (Oslo) rommer en av de mest spennende gradienter i Markanaturen, fra Kobberhaugenes ultrafattige dypbergarter til kalkdominerte miljøer rundt Blankvann. Plassene Blankvannsbråtan, Svartor og Slaktern har meget verdifulle og verneverdige blomsterenger, og er i seg selv en umistelig del av Nordmarkskulturen. Området har spilt og spiller en helt sentral rolle i Oslos friluftstradisjon. Universitetet og mange skoler benytter området til undervisning og studier. Totalareal: Ca 9 kv.km.
• Øyungen (Oslo) er et intakt landskapsrom uten veier, kraftledninger og nyere flatehogster. Området ble foreslått vernet i 1976. Friluftsorganisasjonene ønsker området som et levende skogens kulturlandskap, der plassene bebos og drives av fastboende og skogen drives på gamlemåten. Området inngår i en helhetlig natur- og kulturgradient, fra Mellomkollens fjellskog, med inntrykk av naturen slik den var før mennesket, via skogens kulturlandskap ved Øyungen, et 1800-talls jordbrukslandskap i Maridalen, Akerselvs miljøpark og minner om tidlig industrialisering til varmekjær natur på øyene i Oslofjorden og i Ekebergskråningen og middelalderminnene i Bjørvika. Totalareal: Ca 7,7 kv.km.
• Årvollåsen - Røtvedt skog(Oslo) er nærområde for de store befolkningskonsentrasjonene i Groruddalen og Tonsenhagen. Storstammet skog med dype, myke mosematter sør for Alunsjøen, mer variert skog oppover i Årvollåsen. Innslag av edellauvskog og ulike engsamfunn nord for Krigsskolen gir små minner om Akers kulturlandskap før by-ekspensjonen. Stor fritidsbruk hele døgnet og hele året. Totalareal: Ca 2,4 kv.km.
• Puttjerna - Haukåsen (Oslo) har kommet i medias søkelys i forbindelse med miljøkatastrofen i romeriksporten. Men også før denne hendelsen var området i fokus: Det lå inne i Oslo kommunes "Grønne liste" over verneverdig naturområder i kommunen, og Skogvesenet har vernet de sørlige delene av området administrativt. Området er meget variert, helhetlig og intakt. Stor fritidsbruk. Området rundt nordre Puttjern bør benyttes til langvarige studier i effekten av grunnvannssenkning. Totalareal: Ca 5,1 kv.km.