Du er her:

Lupiner sprer seg og fortrenger stedegne arter i Norge. Nå er de blitt forbudt å innføre.

Lupiner sprer seg og fortrenger stedegne arter i Norge. Nå er de blitt forbudt å innføre. Foto: Odd Inge Worsøe

Stor naturvernseier:

Jubler over forbud mot risikoarter

Lupiner, vasspest og rynkeroser. Dette er noen av de 31 artene som i dag blir forbudt å innføre til Norge. Regjeringen har i dag vedtatt ny forskrifter for fremmede arter. – Det er en stor seier for naturen at vi forbyr verstinger og begrenser bruken av arter som truer naturmangfoldet vårt, sier Arnodd Håpnes, fagrådgiver i Naturvernforbundet.

I dag vedtok Kongen i statsråd en ny forskrift for å redusere innføringen og bruken av fremmede arter, som vil tre i kraft 1. januar 2016.

 -Dette er en viktig naturvernseier, og det  er kjempebra at de verste risikoartene endelig blir forbudt. Dette er arter som sprer seg og gjør stor skade på økosystemer og arter, men som har vært solgt over disk og lov å sette ut i naturen. Det er mye bedre for samfunnet å forby risikoarter enn å bruke milliarder på å fjerne de etter at de har spredd seg ut i naturen, sier Arnodd Håpnes, fagrådgiver i Naturvernforbundet.

Globalt og nasjonalt er spredningen av fremmede arter sett på som en av de største truslene mot naturmangfoldet. Fremmede arter på svartelista, ofte kalt «risikoarter» kan forandre økosystemer og påføre betydelige skader på stedegne arter og naturtyper.  Naturvernforbundet mener forskriften er et viktig første skritt for å redusere trusselen mot norsk artsmangfold, men mener forskriften kunne vært mer ambisiøs.   

- Det er veldig bra at forskriften krever merking av alle risikoplanter. På den måten vil forbrukerne vite hva de kjøper og hvilken risiko de tar. Naturvernforbundet mener likevel mange flere av de svartelista artene burde forbys slik at hageeiere ikke får mulighet til å kjøpe de. Det er derfor en stor svakhet at mange høyrisikoarter ikke forbys, som for eksempel sitkagran, buskfuru, platanlønn, blankmispel og utenlandske humler.

Det er anslått  at kostnadene med fremmede arter i Norge ligger på 1,4 – 3,9 milliarder kroner per år. Naturvernforbundet håper nå forskriften vil følges opp med informasjonsmateriell til hageeiere, grøntbransjen og familjøene, slik at det blir lett å følge opp forbudene.

- Myndighetene må følge opp med gode veiledere og informasjonsmtaeriell, så det blir lett for de ulike aktørene som er påvirket å følge det nye regelverket slik at de økologiske problemene som påføres naturen kan reduseres betydelig. Mange av de svartelista artene har allerede spredd seg og truer vårt mangfoldet av planter og dyr. Arter som for eksempel sitkagran, vasspest og lupiner ødelegger mange naturområder. Innsatsen for å fjerne uønskede arter må derfor intensiveres betydelig skal vi greie å redusere de økologiske og økonomiske tapene. Dette må nå bli hovedfokus fra myndighetenes side, i tillegg til å stanse bruken av de høyrisikoarter som dagens lovverk fremdeles tillater, sier Arnodd Håpnes.

Image

Image