Publisert 16.12.2011 av .

I forbindelse med regionalplan for Rondane- Sølnkletten var Naturvernforbundet på møte med statsekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet 15. desember. Der la vi fram vår bekymring over at fylkespolitikerne ikke tar gode nok hensyn til villreinen i sine planer.

Forumskoordinatorene Roar Lundby fra FNF Hedmark og Ole Morten Fossli fra FNF Oppland sammen med Gjermund Gjestvang fra Naturvernforbundet i Hedmark representerte til sammen fjorten natur- og friluftslivsorganisasjoner i våre to fylker. I tillegg deltok representanter fra Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening, leder og fagleder i Norges Naturvernforbund og Friluftslivets Fellesorganisasjon på møtet med statssekretæren.

Regional plan for Rondane- Sølnkletten legger opp til store konflikter mellom næringsinteresser og naturverdier. Vi har et spesielt ansvar for villreinen og fjelløkosystemet den lever i. Planen må derfor etter “føre var prinsippet” i naturmangfoldsloven sørge for at villreinen blir tatt bedre vare på.

Til tross for at det har vært en fylkesdelplan i Rondane siden 1992 med hovedmål om å ivareta villreinens leveområder, har det vært samme vekst i hyttebyggingen i dette området. Vi mener derfor det er av betydning at den regionale planen legger opp til en utbyggings- og utvidelses-stopp for hytter i de viktigste villreinområdene/randsoner til verneområder. Planforslagets forslag til retningslinjer på dette området er ikke tilstrekkelig.

 Vi opplever også at planen ikke ivaretar utfordringene vi står foran ved klimaforandringer for villreinen- og fjelløkosystemet på en tilstrekkelig måte. Villreinen vil kunne påføres større stress med insektsplage, vanskelig og isete beitegrunnlag, og reduksjon eller bortfall av viktig snødekke for dyrene på sommeren. Dette i sum med andre faktorer som stresser villreinen, tegnes det med andre ord et dystert fremtidsbilde for fjelløkologien. Det må være en målsetning å ikke redusere de marginale leveområdene for en arealkrevende art som villreinen ytterligere. Større sammenhengende og lite påvirkede naturområder er mer robuste og vil være bedre i stand til å møte dette trusselbildet.