Foto: Knut Rykhus

Villreinen kalles også for ”fjellets nomade” på grunn av de årlige vandringene for å finne mat. Om vinteren holder den til høyt til fjells der snødekket er lite og det er lett å skrape fram lav. Om sommeren trekker den lenger ned i dalene og nyter godt av gras og urter. I praksis vil dette si at den holder til i østlige fjellområder om vinteren og i vestlige dalstrøk om sommeren. Veianlegg og kraftutbygging gjør at beitearealene ikke kan utnyttes så godt som før. Resultatet er at flokkene teller færre dyr fordi beitearealene er avgrenset og utnyttelsen er dårligere.

I dag drives det villreinjakt i 10 av de 22 kommunene i Hedmark. Villreinjakt er nødvendig for å holde antall dyr nede slik at det er nok næring å finne. Lokale villrein-nemder forvalter stammen og bestemmer hvert år hvor mange dyr som skal felles.

Villreinen lever i områder som knytter sammen flere kommuner og fylker. Rondane-stammen har leveområde i Hedmark og Oppland. Forellhogna-stammen finner vi i grenseområdene mellom Sør-Trøndelag og Hedmark. Knutshø-populasjonen lever i Oppland, Sør-Trøndelag og Hedmark. Reinstammen i Sølenkletten og Tolga Østfjell holder til bare i Hedmark.

Den norske villreinen har fått stadig dårligere levekår. Bestanden er halvert de siste tretti årene. Hovedårsaken er hyttebygging, veibygging og kraftutbygging. Villreinen unngår områder der mennesker holder til. De holder seg to til fem kilometer unna alt som har med mennesker å gjøre. Reinen søker da opp til mindre berørte områder der næringsgrunnlaget er dårlig.

Vi i Hedmark har et særskilt ansvar for å ta vare på denne historiske arven som villreinen er – det er en internasjonal forpliktelse. Det er ikke mulig uten å ta hensyn til reinens behov for store sammenhengende leveområder.