Jondalstunnelen er blitt 279 millioner kr dyrere. En skulle tro at fylkespolitikerne ville trekke lærdom av den økte regningen. Så langt tyder likevel alt på at fylkespolitikerne vil trosse råd fra egen administrasjon og skrive ut en blank sjekk til prosjektet.

Jondalstunnelen er nå sterkt forsinket i forhold til den opprinnelige planen. Hovedgrunnen til dette er at prosjektet alltid har vært konfliktfylt, og det vil det fortsette å være så lenge politikerne tviholder på en naturvernmessig og økonomisk uforsvarlig løsning.

Hordaland Fylke har selv påpekt de store verdiene i Nordrepollen, og konsekvensutredningen beskriver det planlagte inngrepet slik: ”I Nordrepollen ... vil alternativet øydeleggje ei av dei siste fjordbygdene vi har att med så stor historisk autentisitet”.

Naturvernforbundet ba sommeren 2006 daværende miljøvernminister Helen Bjørnøy om å vurdere hvorvidt de vedtatte reguleringsplanene for Jondalstunnelen brøt med nasjonal politikk på områder som landskapsvern og kulturvern. Etter først å ha påtatt seg å vurdere planene vedtok Bjørnøy at departementet likevel ikke ville vurdere planene. Kritikken fra Naturvernforbundet står fortsatt uimotsagt, og departementets snuoperasjon skyldes sterkt politisk press heller enn en faglig vurdering.

De foreliggende planene for Jondalstunnelen vil ødelegge to bygder, Nordrepollen i Mauranger og Torsnes i Jondal. Fylkeskommunen, som selv er et kontrollorgan for om lovligheten av reguleringsplaner, har ikke klart dobbeltrollen som kontrollør og utbygger av fylkesveier. Innbyggerne på Torsnes og i Nordrepollen har grunn til å føle at Norges lover ikke gjelder for dem når fylkeskommunen den ene dagen stopper bygging av noen hytter for så neste dag å godkjenne en vei på en svær steinfylling tvers gjennom det samme området. Spesielt ille er det når det i fylkesplanen for Hordaland heter: ”I område som har kulturminne og kulturmiljø med høg verneverdi ... vil store tekniske anlegg som ... vegar ikkje kunne tilrådast”. Bør ikek fylkesplanen gjelde fylkets egen virksomhet?

En kan ikke vente at alle fylkespolitikere skal lese alle sakspapirer i alle saker. Derimot burde en kunne forvente fylkespolitikerne tok seg bryet med å besøke Nordrepollen og Torsnes før de vedtar å bruke 10 fylkesveibudsjetter. Da ville de sett at det valgte veialternativet er som et kinderegg fra helvete: Det ødelegger to bygder, det er rasfarlig og det er dyrt. Sakspapirene er interessant lesning og gir belegg for denne påstanden: Av 15 vurderte alternativ er det valgte det absolutt mest negative i forhold til kulturlandskap, natur, landskap, nærmiljø, jordbruk og friluftsliv. Av de 15 vurderte løsninger er det seks som er billigere å bygge enn det valgte og sist, men ikke minst; rasfaren mellom Austrepollen og Nordrepollen er så stor at fylkets egen rassikringsplan regner med at det vil koste minst 210 millioner kroner å sikre veien. Det går ti ras årlig på strekningen, også fra stor høyde.

Årsaken til at en av de dårligste løsningene har blitt valgt ligger i at dette prosjektet kan bygges i to byggetrinn, og det er første byggetrinn som nå skal finansieres. Det er altså bare halve sannheten når fylkeskommunen omtaler kostnaden med Jondalstunnelen til å være 730 millioner 2007 kroner. Dette er bare for første byggetrinn. Fylket vil være forpliktet til å bygge andre byggetrinn som blant annet inneholder en miljøtunnel forbi Torsnes til rundt 100 millioner. Det er grunn til å minne om at all planlegging er basert på at andre byggetrinn skal gjennomføres, men fylket har ikke fortalt når dette skal gjøres. Vanligvis ville det vært fylket selv som skulle påpekt at det ikke er samsvar mellom det som bygges og det som har vært utredet. At fylket ikke ser at troverdigheten som planinstans svekkes når reglene ikke praktiseres for egen virksomhet er en gåte.

En gjennomlesning av kvalitetssikringsrapporten fra 2006 påpeker minst 10 forhold som sannsynliggjør at Jondalstunnelen blir dyrere enn planlagt. Så langt er lite gjort for å redusere muligheten for kostnadssprekk. Det vil bli for omfattende å nevne alle punktene her, men som et eksempel påpeker rapporten at det i budsjettet er satt av "relativt små beløp per grunneiere" som vil miste ekspropriert areal. Naturvernforbundet kan avsløre at det i regnestykket ikke er regnet inn grunnerverv for eiendommene i Nordrepollen i det hele tatt. Dette fremgår av å sammenligne kostnadene for vei utenom bygden med vei gjennom bygden. Tallene viser at kostnaden til grunnerverv er 300.000 kroner lavere ved å føre veien gjennom bygden. Med mindre grunneierne skal betale fylket for å få ødelagt eiendommene sine så er tallene riv ruskende gale. Ekspropriasjon sparer uansett småpenger i denne sammenhengen. Selv Høyre og Fremskrittspartiet, som i utgangspunktet forsvarer eiendomsretten, går inn for ekspropriasjon for å spare noen kroner. Den reelle kostnaden for ekspropriasjon kan imidlertid bli langt høyere. Kvinnherad kommune anslår at selve ekspropriasjonen kan utsette Jondalstunnelen med et år, noe som kommunen anslår vil medføre 20 millioner kr i økte utgifter.

Naturvernforbundet har tidligere bedt om å få møte samferdselsministeren for å påpeke at prosjektet ikke følger departementets egne krav. Navarsete ønsket ikke å møte oss. Fylkespolitikerne bør spørre seg om de virkelig ønsker å gjennomføre et av landets mest konfliktfylte veiprosjekter uten å regne nærmere på kostnadene. At tilhengerne av Jondalstunnelen har bedt om at Jondalstunnelen finansieres uansett hva kostnaden blir tyder på at de har forstått at det kommer til å bli flere overskridelser.

Vi ber fylkestinget vurdere om Jondalstunnelen bør behandles som andre veiprosjekter, der en tar hensyn til konsekvensutredninger og kvalitetssikringsrapporter. På den måten vil en kunne unngå store konflikter og ekstra kostnader. Det er pinlig at fylket i 2006 ikke hadde råd til en ekstraregning på 40 millioner som ville spart Nordrepollen, men nå villig blar opp 279 millioner + er villig til å dekke ytterlige kostnadsøkning uten at et mer hensynsfullt alternativ blir valgt.

Ingar Flatlandsmo, leder Naturvernforbundet Hordaland Kai Grieg, frivillig saksbehandler Naturvernforbundet Hordaland