Naturvernforbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon etablert i 1914. Vi fremmer kunnskap og løsninger som ivaretar naturen og skaper et energieffektivt samfunn i økologisk balanse.

Naturvernforbundet er en landsomfattende medlemsbasert miljøorganisasjonen. Vi har over 20 000 medlemmer, fylkeslag i alle fylker og 90 lokallag fordelt over hele landet. Naturvernforbundet ble grunnlagt i 1914 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon. 

Organisasjonen styres av landsstyret og sentralstyret, som ledes av organisasjonens valgte leder Lars Haltbrekken. Generalsekretær Jan Thomas Odegard styrer den daglige driften. Naturvernforbundets sekretariat holder til i Grensen i Oslo sentrum. De største fylkeslagene har også egne kontorer med ansatte

Naturvernforbundet Hordaland har kontor på Bryggen i Bergen og lokallag på Askøy, i Bergen, Kvam, Kvinnherad,  Nordhordland og på Voss.

Den omfattende lokale aktiviteten er organisasjonens stolthet. Arbeid direkte opp mot myndigheter både lokalt og nasjonalt er en sentral arbeidsmetode for Naturvernforbundet, og organisasjonen har vært med å kjempe fram mange av de lovene som i dag er avgjørende for beskyttelse av naturen. Bevaring av naturområder og naturmangfold kombinert med klimattiltak, energisparing, mer miljøvennlig samferdsel og mindre miljøgifter er sentrale deler av Naturvernforbundets arbeid.

Organisasjonen har også bygd opp et omfattende internasjonalt arbeid med prosjekter innen energi og naturvern i hele 20 land. Naturvernforbundet er tilsluttet den internasjonale organsiasjonen Friends of the Earth International, et av verdens største nettverk for miljøorganisasjoner.

Natur og Ungdom er Naturvernforbundets ungdomsorganisasjon, mens Miljøagentene er vår datterorganisasjon for barn. 

HISTORIE:

Da Naturvernforbundet ble stiftet i 1914, fikk Norge sin aller første miljøorganisasjon. Organisasjonen skulle ”vække og vedlikeholde sansen og interessen hos vort folk for at verne landets natur”.

Selv om organisasjonen (som den gang het Landsforeningen for naturfredning i Norge) offisielt ble stiftet 18. februar 1914, startet den ikke sin virksomhet før oktober 1916. Ifølge vedtektene måtte nemlig minst tre kretsforeninger dannes for at organisasjonen kunne konstitueres. Etter at Østlandske kretsforening (april 1914), Nord-Norges kretsforening (juni 1914) og Trøndelag kretsforening (november 1915) var etablert, kunne organisasjonen begynne sitt arbeid. Organisasjonens første formann ble Hjalmar Broch. Han ledet organisasjonen sammen med et styre bestående av kretsforeningenes formenn. Vestlandske kretsforening ble etablert i 1918 med Christian Michelsen som en av organisasjonens stiftelsesfedre.

Navneskifter og dårlige kår
Mellomkrigstiden var ingen storhetstid verken når det gjaldt økonomi eller medlemstall for organisasjonen, som i 1936 for øvrig byttet navn til Landsforbundet for naturfredning i Norge.

 I 1939 hadde Landsforbundet et regnskap på ca. 3000 kroner, inkludert statsstøtte på 750 kroner. Medlemstallet lå på skarve 2-300 de første årene, og økte til ca 1000 de siste årene før krigen. 

Det ble ikke bedre under krigen. Kretsforeningene gikk enten i dvale eller i oppløsning mens krigen pågikk, og etter frigjøringen tok det flere år før aktiviteten kom i gang igjen. 

I 1951 kom navneskifte nummer to, og organisasjonen het nå Landsforbundet for naturvern i Norge.

Lysere tider og ny giv
1954 kom Lov om naturvern. Den var et vendepunkt i norsk naturverns historie, fordi den åpnet for opprettelse av nasjonalparker. Også opprettelsen av Statens naturvernråd bidro til at naturvernarbeidet i Norge fikk et løft.

29. oktober 1962 fikk organisasjonen nye vedtekter og sin tredje og foreløpig siste navneendring, og ble til Norges Naturvernforbund.  Naturvernforbundets første landsmøte ble holdt i mars året etter.

Åtte kretsforeninger stilte, og Anders Hagen ble valgt til formann, mens Magne Midttun ble ansatt som generalsekretær. Midttun skulle lede og prege organisasjonen i over 15 år.

I 1964 sa daværende Kronprins Harald seg villig til å være Naturvernforbundets høye beskytter. Medlemsbladet Norsk Natur kom med sitt første nummer i 1965. 

Mer politikk og store symbolsaker
De første 50 årene var Naturvernforbundet en organisasjon for få men kvalifiserte medlemmer som vesentlig drev med klassisk naturvern. På 60- og 70-tallet begynte imidlertid organisasjonen å jobbe med et mye bredere spekter av saker.

Naturvernforbundet var ingen radikal organisasjon, men gjennom 70-tallet begynte organisasjonen å bli mer kritisk til myndighetens natur- og miljøvernarbeid.
Blant annet ble oljeforurensning, sur nedbør og vassdragsutbygging satt på dagsorden.

Kampen for å redde Mardalsfossen i 1970 ble starten på en ny epoke i norsk naturvern, men drøye 10 år etter kom det som fortsatt står som en av de største naturvernaksjonene i norsk historie - Alta-saken.
Alta-aksjonen fikk enorm nasjonal oppmerksomhet og temperaturen i debatten var høy. Til tross for dette dalte Norges Naturvernforbunds medlemstall på denne tiden, før det utover 80-tallet steg kraftig igjen og nådde sin topp på rundt 40 000 i 1991. I 2011 har Naturvernforbundet over 20 000 medlemmer i Norge. 

Ledere i Naturvernforbundet Hordaland: