Du er her:

Global oppvarming og klimaendringer

Vi møter begreper som klimagass, gassutslipp, global oppvarming og CO2 i mediene, men hva skjer egentlig når vi slipper ut for mye klimagasser? Her kommer en kort oppsummering av global oppvarming og klimaendringer.

Drivhuseffekten har fått et ufortjent dårlig rykte. Uten den hadde vi nemlig ikke kunnet leve på jorda.

Rundt jorda ligger et lag av drivhusgasser. Disse gassene hjelper oss å holde varmen i atmosfæren på et levelig nivå.  Noe forenklet kan vi si at når solas varmestråler treffer jorda, bidrar gasslaget til å holde noe av denne varmen inne i atmosfæren.

Uten denne effekten ville det vært en gjennomsnittstemperatur på jorda på - 18 grader, isteden for +15 grader slik den er i dag.

Drivhuseffekten er altså i utgangspunktet en god ting - det er faktisk helt avgjørende for at vi skal kunne leve her.

Det er når det blir for mye av det gode at det blir et problem.

Få grader - store konsekvenser
Når vi mennesker tilfører mer klimagasser enn det som er naturlig i atmosfæren, øker nemlig oppvarmingseffekten. Selv om de menneskeskapte klimagassene utgjør en forholdsvis liten andel av den samlede mengden klimagasser - bare 4-5 prosent - skal det ikke mer til for å endre gjennomsnittstemperaturen noen grader.

Og det skal ikke mer til enn noen grader temperaturforskjell på jorda før store og alvorlige klimaendringer begynner å tre fram.

Klimagasser - hva er det?
Klimagasser og CO2 nevnes ofte i samme åndedrag, men det er selvfølgelig kangt fra det samme. CO2 er bare en av mange klimagasser. Den klimagassen vi har absolutt mest av er faktisk helt vanlig, ordinær vanndamp. 

Hvis vi derimot begynner å snakke om menneskeskapte klimagasser, blir sammenblandingen mellom CO2 og klimagass mer riktig. Nærmere 75 % av de klimagassene som ikke er naturlig men skyldes menneskelig aktivitet er CO2.  Den andre store menneskeskapte klimagassen er metan, som utgjør ca 17 % av de samlede globale klimagassutslippene.

Er ikke temperaturendringer naturlig?
Det er altså menneskeskapte klimagasser, og da i hovedsak den karbonholdige gassen CO2, som skaper temperaturøkning og dermed klimaendring.

Samtidig: Som mange klimaskeptikere påpeker, er endringer i CO2-mengden i atmosfæren helt naturlig. Ifølge forskerne har  CO2-tettheten gått i bølger i hundretusener av år. Siden mer CO2 i atmosfæren gir økt drivhuseffekt, har temperaturen i atmosfæren fulgt karbontettheten: mye CO2, høy gjennomsnittstemperatur  - og motsatt.

Ergo har klimaskeptikerne også rett i at temperaturen på jorda historisk sett har gått opp og ned, og at slike svingninger er helt naturlig.

Hvor kommer CO2'en fra?
Det som er annerledes nå, er at vi siden den industrielle revolusjon har tilført atmosfæren mye mer CO2 enn det som er naturlig. Etter at vi begynte å ta opp karbonholdige stoffer som olje, kull og gass fra jordskorpen og forbrenne dem, har CO2-mengden i atmosfæren blitt høyere enn noensinne.

Ifølge forskerne har det i jordas historie aldri vært så mye karbon i atmosfæren som nå. Målinger viser at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren nå er på 387 ppm (deler per million). Det er en økning på 40 prosent siden den industrielle revolusjonen, og er det høyeste nivået på i alle fall de siste 650 000 årene.

Hva har regnskogen med dette å gjøre?
Det er ikke bare forbrenning av fossil energi som olje, gass og kull som fører til økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Også avskoging har en del av skylda.

Hvis vi husker tilbake til læren om fotosyntesen, vet vi at planter og trær tar opp CO2 og gjør det om til oksygen. All fjerning av skog eller endring av vegetasjon bidrar derfor til å minske jordas evne til å fange opp CO2 fra atmosfæren.

De siste hundre årene har mennesket både tilført mer CO2 og tatt bort deler av vegetasjonen som har fanget opp CO2. Faktisk anslås det at 25 % av CO2-økningen i atmosfæren ikke skyldes tilført CO2, men planetens stadig dårligere evne til å absorbere CO2. Derfor er bevaring av regnskog og såkalt CO2-fangst en viktig del av bildet.

Artikkelen ble sist oppdatert: 16.07.2014