Du er her:

  • Tema
  • Klima
  • Fem utfordringer til Arbeiderpartiet
Lars Haltbrekken

Lars Haltbrekken. Foto: Jo Straube

Innlegg:

Fem utfordringer til Arbeiderpartiet

«Vi er den første generasjonen som ser konsekvensen av klimaendringene og kanskje den siste som kan gjøre noe med det.» Dette skrev Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre i boka «I bevegelse» i fjor. Arbeiderpartiet har alle muligheter til å lykkes hvis de tar opp kampen mot politikken dagens regjering fører. Men da trenger vi en virkelig kursendring av politikken.

​Her er våre fem utfordringer til Arbeiderpartiets landsmøte: 

1. Berg iskantsonen fra oljeboring

Arbeiderpartiet kan bremse det ekstreme kappløpet etter olje i Arktis. Tidlig i vinter tegnet regjeringen om kartene for havområdene i nord. Iskanten ble flyttet lenger nord, for å gi plass til oljeindustrien. Statsminister Erna Solberg prøvde å hevde at det ikke var regjeringen som hadde flyttet iskanten, men naturen. Stikk i strid med alle miljøfaglige råd valgte regjeringen så å lyse ut absolutt alle blokkene som var foreslått i den 23. konsesjonsrunden. Dette var en historisk mangel på respekt for miljøkunnskap. Bondeviks andre regjering fulgte 30 prosent av miljørådene den fikk fra sine egne eksperter om å skåne enkelte områder for oljevirksomhet, mens de to rødgrønne regjeringene fulgte 20 prosent. Den blåblå regjerinen var den som ignorerte absolutt alle miljøråd.   Jonas Gahr Støre har slått fast ovenfor NTB at det er uaktuelt å bore ved iskanten. Ved å gjenreise respekten for miljøfalige råd, kan Arbeiderpartiet skape flertall i Stortinget som berger iskantsonen og sikrer de sårbare områdene i nærheten av den mot oljeboring.

2. Gi Lofoten, Vesterålen og Senja varig fred

Arbeiderpartiet kan redde de fiskerike og verdifulle områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. De har gjentatte ganger blitt holdt unna oljeindustriens klør.  Millioner av mennesker får rein sjømat fra disse områdene hvert år. Arbeiderpartiet har tidligere vedtatt at de ønsker en konsekvensutredning av oljevirksomhet i området.  Det høres uskyldig ut, men «konsekvensutredning» er i virkeligheten en åpning av områdene for oljebransjen. På AUFs sommerleir i fjor sommer uttalte Gahr Støre at Norge «ikke kan være uberørt» av budskapet om at store deler av den fossile energien verden har funnet må bli liggende i bakken dersom vi skal forhindre en alvorlig klimakrise. Det var et godt budskap. La oss starte med å beskytte de rikeste og mest sårbare havområdene langs kysten vår. Torskens fødestue utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er første prioritet.

3. Rene fjorder

Norge er kjent for sine rike og reine fjorder. Det er ikke sikkert vi er det om 20-30 år. Da kan vi i stedet bli kjent for å være et av de siste landene i verden som brukte fjordene som avfallsplass for gruveindustrien. Skjebnen til to av våre nasjonale laksefjorder ligger nå i regjeringens hender. Gruveindustrien ønsker å dumpe avfallet sitt i Førdefjorden i Sogn og Fjordane og Repparfjorden i Finnmark. Konsekvensene for livet i fjordene vil være svært store. I Førdefjorden har Miljødirektoratet advart om at det kan føre til utryddelse av fiskeslag. Det vil i så fall være i strid med naturmangfoldloven som de rødgrønne fikk gjennomslag for i 2009.

Det var den rødgrønne regjeringen som i starten av sin periode foreslo og fikk gjennomslag for opprettelse av nasjonale laksefjorder for å ta vare på villaksen. Nå må Ap sikre seieren ved å redde disse fjordene fra å bli brukt som avfallsplass. Det finnes miljøvennlige måter å deponere eller gjenbruke gruveavfallet på. Gruvenæringen kan ikke få lov til å velte kostnadene over på naturen, fiskerne og turistnæringa.

4. Vår naturarv

Arbeiderpartiet har stått i bresjen for viktige seiere for norsk natur. Tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen fra Ap la på begynnelsen av 90-tallet fram Stortingsmeldingen som har gitt oss mange nye nasjonalparker og verneområder. Flere miljøvernministre har etterpå kunnet høste mye ære for den jobben Berntsen gjorde. I dag ser vi et stort press mot naturarven vår. Den omfattende kraftutbyggingen setter oss i fare for å utradere store mengder urørt og verdifull natur. Det er på tide med en gjenreising av naturvernet. Selv om Norge har opprettet mange nasjonalparker og vernet om lag 17 prosent av fastlandsarealet, er det fortsatt områder som fortjener varig beskyttelse. I Oslo og Akershus kan Østmarka bli nasjonalpark og i Rogaland bør vi verne området rundt Preikestolen. Da vil tre fylker som ikke har nasjonalpark i dag også få det.  

5. Bedre byer – færre biler

Arbeiderpartiet kan sørge for at vi går bort fra stadig økt bilbruk til å velge kollektivtrafikk, gange og sykkel, særlig i de store byene. Veksten i biltrafikken truer folkehelsa og klimaet. I tillegg fører flere biler til økt behov for å legge matjord og natur under asfalt. Rundt noen av de største byene planlegges det firefeltsveier som vil gi en voldsom trafikkvekst. Selv om satsingen på kollektivtrafikk har økt de siste årene, er faren stor for at de nye veiene mer enn spiser opp miljøgevinstene. Vi må ta tydelige valg. I Oslo-regionen vil en ny E18 til 40–50 milliarder øke biltrafikken inn til byen, som vil har store nok miljø- og trafikkutfordringer fra før. Arbeiderpartiets byrådslederkandidat i Oslo har vært tydelig på at de gigantiske motorveiplanene ikke kan gjennomføres, og at det i stedet må satses på kollektivtrafikk, sykkel og gange. I storbykommunene og de rundt kan Arbeiderpartiet være med å sørge for at det blir lettere å reise miljøvennlig og vanskeligere å ta privatbilen.

I det forrige århundret var oppbyggingen av velferdsstaten og arbeidsfolks rettigheter de store kampsakene. Her var Arbeiderpartiet i front. Kampsaken det i århundret vi akkurat har starta på, er miljøet. Vi må kjempe for at framtidige generasjoner skal ha de samme muligheter som oss. Vi håper Arbeiderpartiet vil ta en like sentral rolle i denne kampen som i kampen for velferdsstaten og arbeidernes rettigheter. Vi ønsker Arbeiderpartiet lykke til på landsmøtet og håper de tar utfordringene som kan bidra til å sikre vår felles framtid.

Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet