Norges tidligere forhandlingsleder Harald Dovland (t.h.) er industrilandenes kandidat til å lede de nye klimaforhandlingene som ble satt i gang av Durban-toppmøtet i desember i fjor. Foto: ENB/IISD
Fastlåst om ny forhandlingsrunde
Forhandlingene om en klimaavtale for perioden etter 2020 sliter med å komme i gang. Etter nesten to ukers forhandlinger i Bonn er diskusjonen fastlåst både når det gjelder arbeidsplanen for de nye forhandlingene, og hvem som skal lede dem. For første gang i historien skal forhandlingsledelsen velges ved avstemning.
Klimatoppmøtet i Durban bestemte å sette i gang en ny runde med forhandlinger for å komme fram til en internasjonal klimaavtale som skal gjelde for perioden etter 2020. Forhandlingsmøtet som nå pågår i Bonn, Tyskland, er det første møtet i gruppa som skal føre disse forhandlingene. Men etter nesten to uker er situasjonen fortsatt fastlåst:
- Det er stor uenighet om arbeidsplanen for de nye forhandlingene. De store utviklingslandene ønsker at forhandlingene skal bygge videre på forrige forhandlingsrunde - den såkalte Bali-runden, som egentlig skulle vært fullført på Københavntoppmøtet i 2009. Industrilandene ønsker å starte med "blanke ark" i de nye forhandlingene.
- Mens industrilandene ønsker at Norges tidligere forhandlingssjef Harald Dovland skal lede de nye forhandlingene, har ikke utviklingslandene blitt enige om sin kandidat. Slike forhandlinger ledes vanligvis av en representant for et industriland og en representant for et utviklingsland. Både gruppa av asiatiske land og gruppa av latinamerikanske og karibiske land har nominert kandidater.
For å løse det siste problemet, legges det nå opp til at lederne av den nye forhandlingsgruppa skal velges ved avstemning. Klimakonvensjonens regler åpner for valg ved simpelt flertall, der hvert land har en stemme. Men dette vil bli første gang i konvensjonens 20 år lange historie at et valg faktisk avgjøres på denne måten.
Det første problemet er vanskeligere å finne en løsning på. USA nekter å godta en arbeidsplan som viser til Klimakonvensjonens prinsipper, noe som er viktig for de fleste utviklingslandene. Kina har på sin side ikke ønsket at arbeidsplanen skal fokusere på hvordan klimainnsatsen kan økes også før 2020, som har vært et viktig krav fra blant andre de små øystatene.
Bak de tilsynelatende formalistiske kranglene om arbeidsplan og prinsipper, ligger en grunnleggende uenighet om hvordan klimainnsatsen i den nye avtalen skal fordeles mellom rike og fattige land. De store utviklingslandene ønsker å beholde dagens todeling av verden, der rike land har ansvaret for å påta seg bindende utslippsreduksjoner mens utviklingsland kan gjennomføre klimatiltak hvis de mottar støtte for det. Store industriland som USA ønsker på sin side å fjerne dagens forskjellsbehandling av rike og fattige land fullstendig.
Forhandlingene i Bonn skal avsluttes i morgen, fredag. Akkurat nå er det usikkert om man i det hele tatt vil klare å komme til enighet om arbeidsprogrammet for de videre forhandlingene. Et nytt forhandlingsmøte er planlagt i Bangkok til høsten, men dette møtet risikerer nå å bli avlyst. I så fall vil neste skritt i forhandlingene være toppmøtet COP 18 i Doha, Qatar, i desember.
