Fra åpningen av forhandlingsmøtet i Panama 1.-7. oktober. Her foregår de siste formelle forhandlingene foran klimatoppmøtet i Durban.

Fra åpningen av forhandlingsmøtet i Panama 1.-7. oktober. Her foregår de siste formelle forhandlingene foran klimatoppmøtet i Durban. Foto: ENB/IIED

Norge foreslår klimaavtale om fire år

Ny internasjonal klimaavtale utsatt til 2015? Et forslag fra Norge og Australia har skapt diskusjon og overskrifter under klimaforhandlingene i Panama denne uka.

Møtet i Panama denne uka er siste runde med forhandlinger om en ny klimaavtale før klimatoppmøtet i Durban, Sør-Afrika, i desember. I et forslag som ble sendt inn til FN i forkant av Panama-møtet, legger Norge og Australia fram sitt syn på hva som bør vedtas på toppmøtet i Durban, og på den videre veien fram mot en ny internasjonal klimaavtale. Forslaget innebærer at en ny avtale tidligst vil kunne vedtas i 2015 - seks år etter København-toppmøtet der det var meningen at en slik avtale skulle vedtas. De ekstra årene er ifølge Norge og Australia nødvendig for å lage regelverket i avtalen og få klarhet i hva løftene om utslippskutt fra landene i forhandlingene betyr i praksis.

Forpliktelsene til utslippskutt som rike land har i gjelder bare ut 2012, så det begynner å haste å få en ny avtale på plass. Dessverre går forhandlingene sakte, og forventningene foran toppmøtet i Durban er lave. Fra enkelte hold ser man derfor det norsk-australske forslaget som en nødvendig realitetsorientering som innrømmer at verden ikke vil rekke å forhandle fram nye utslippsforpliktelser før dagens Kyoto-forpliktelser går ut. Naturvernforbundets Bård Lahn, som følger forhandlingene i Panama, mener imidlertid at flere års utsettelse av nye klimaforpliktelser for rike land slett ikke er nødvendig.

- Det er ingen grunn til å vente i fire år med å sette utslippsmål for de rike landene, når vi kan bruke regelverket vi allerede har i Kyoto-avtalen, påpeker Lahn. - Norge bør være en pådriver for å vedta en ny runde med Kyoto-forpliktelser på toppmøtet i Durban, slik at vi unngår lovløse tilstander i klimapolitikken etter 2012. At det kan ta flere år å forhandle ferdig en avtale som omfatter alle land, gir desto større grunn til å videreføre Kyoto-avtalen, sier han.

Miljøvernminister Erik Solheim sier til NTB at forslaget fra Norge og Australia går hånd i hånd med en slik videreføring av Kyoto-avtalen. Men på forhandlingene i Panama oppfattes saken svært annerledes, forteller Lahn. Ettersom det norsk-australske forslaget sier at det skal forhandles fram en ny klimaavtale direkte under FNs klimakonvensjon, men ikke sier noe om at det samtidig skal vedtas en ny periode med klimamål i Kyoto-avtalen, regner mange land med at forslaget i praksis vil innebære å erstatte Kyoto-avtalen med en ny avtale. Det har fått øystaten Tuvalu til å kalle forslaget "en gavepakke til USA", som ikke ønsker at Kyoto-avtalen skal overleve.

Enkelte forhandlere reagerer også på at forslaget ikke skiller på hva som skal kreves av de rike landene som har størst ansvar for å ha skapt klimaproblemet, og hva som skal kreves av de fattigere landene. Forslaget går lenger enn kompromisset fra fjorårets klimatoppmøte i Cancun når det gjelder å legge ansvaret for utslippsreduksjoner på utviklingslandene, samtidig som det åpner for mer fleksible regler for de rike landene enn de har i dagens Kyoto-avtale.

Oppdateringer fra de internasjonale klimaforhandlingene:
Følg Naturvernforbundets Bård Lahn på Twitter

- Jeg forstår at Norge prøver å bevege forhandlingene framover med dette forslaget, og det inneholder også flere gode elementer - for eksempel klare, felles regler for hvordan man skal beregne klimagassutslipp og effekten av ulike klimatiltak. Men det er ikke så rart at utviklingsland reagerer på at det stilles strengere krav til dem enn tidligere samtidig som de rike landene får slappere regler enn de har i dag, sier Bård Lahn.

Han peker på tre ting Norge må forbedre dersom forslaget fra Australia og Norge skal kunne gi framgang i forhandlingene fram mot toppmøtet i Durban:

1. Økte ambisjoner for utslippskutt må gjøres til en viktig del av forslaget. Durban-toppmøtet må sette i gang en prosess for å øke utslippsmålene i tråd med de vitenskapelige anbefalingene om klimaet trenger. Ettersom flere beregninger viser at de rike landene så langt planlegger mindre kutt enn utviklingslandene, må planen bygge videre på Cancun-toppmøtets krav om at det først og fremst er de rike landene som må øke sine ambisjoner.

2. En ny periode med forpliktelser om utslippskutt for landene i Kyoto-avtalen må gjøres til en del av forslaget til hva som skal vedtas på toppmøtet i Durban. På den måten sikrer man at de rike landene fortsatt er bundet av internasjonale klimaforpliktelser i perioden etter 2012.

3. Det må gjøres tydelig forskjell på hva slags type mål som settes for industriland og utviklingsland. Som avtalt på Bali-toppmøtet i 2007 må rike land påta seg bindende forpliktelser til utslippsreduksjoner i forhold til et historisk nivå, mens utviklingsland må love å gjennomføre tiltak for å redusere utslippsveksten sin - samtidig som de hjelpes økonomisk av rike land.