Vår tids største utfordring. Det er hva stadig flere politikere, forskere og medier kaller klimakrisen. Stadig færre tør påstå at klimaendringene ikke er menneskeskapte. Og mens både Norge og verden diskuterer hvordan man skal forholde seg til det, går tiden. Og temperaturen øker.

Noen er alvorlig bekymret, andre tror det hele er sterkt overdrevet. Andre igjen velger å ikke forholde seg til det.

At klimaet alltid har endret seg, har skeptikerne rett i. Klimagasskonsentrasjonen i atmosfæren  har historisk sett gått i bølger, og temperatursvingninger er naturlig.

Men klimaendringene vi ser i dag er annerledes. Blant annet er CO2-tettheten i atmosfæren nå så stor at den er hinsides alt som har med naturlige svingninger å gjøre. Forskerne kan med større og større sikkerhet si at endringene vi ser nå er menneskeskapte og ikke naturlige.

I Norge merker vi det blant annet ved at arter begynner å vandre nordover, isbreer smelter, områder med permafrost er i endring og vekstsesongen er utvidet. Og dette er bare begynnelsen - foreløpig har gjennomsnittstemperaturen bare økt med 0,74ºC i løpet av de siste 100 årene. Fortsetter veksten i CO2-utslippene som nå, vil verden bli oppmot 6 grader varmere lenge før århundreskiftet. 

Fremtidsscenarioene dersom vi ikke gjør noe med utslippene våre er grimme.  Ifølge beregningene vil 20-30 prosent av jordens arter stå i reell fare for utryddelse. I de afrikanske landene som blir hardest rammet kan avlingene bli redusert med 50 prosent innen 2020. 200 millioner afrikanere vil med stor sannsynlighet bli utsatt for vannmangel.

Naturkatastrofer og klimaendringer er også dypt urettferdige. Det er de som har bidratt minst til klimaendringene som vil rammes hardest. Land som allerede har en utsatt topografi, som svært tørre og svært våte områder, vil oppleve større konsekvenser enn tempererte områder. De rikeste av oss vil også ha en mye bedre mulighet til å tilpasse oss enn de som har mindre ressurser.