Du er her:

Klimamarkering Oslo

Klimamarkering Oslo.

- Økte klimamål innen 2018

Energi- og miljøkomiteen leverte i dag sin innstilling til ratifisering av Paris-avtalen. Innstillingen legger flere viktige føringer for Norges videre klimainnsats.

•    Norges klimamål skal skjerpes innen 2018
•    Det skal lages strategi for et norsk lavutslippsamfunn
•    Norge skal bli klimanøytrale innen 2030

- Flere land må gjøre som det norske Stortinget og sørge for økt innsats i kampen mot klimaendringene, sier, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet. Det norske klimamålet er basert på gamle mål om å unngå mer enn to graders global oppvarming. Paris-avtalen sier vi skal holde oss godt under dette og helst under 1,5 grader, noe som må få konsekvenser for norsk klimapolitikk.

Stortinget skal før 2018 øke Norges klimamål

Paris-avtalen legger opp til en svært viktig «dialog» om økte utslippsmål i 2018. Dette er neste mulighet for verden til å ta et nytt steg i kampen mot de farlige klimaendringene. Før denne dialogen skal FNs klimapanel også levere en rapport om hvordan verden kan oppnå Paris-avtalens skjerpede målsetning om å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader.

Stortinget ber idag regjeringen komme med forslag til Norges forsterkede klimamål i forbindelse med denne dialogen. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener denne dialogen bør innebære skjerpede klimamål for Norge i tråd med Paris-avtales nye temperaturmål.

- Økte klimamål må sørge for at vi går fra en svart oljeøkonomi til et fornybart samfunn. Dette betyr at vi må legge sterke begrensninger på olje- og gassvirksomheten. Det er de som forurenser mest og utslippene herifra har nesten doblet seg siden 1990 sier Lars Haltbrekken.

Strategi for lavutslippsamfunn

Paris-avtalen ber om at alle land innen 2020 leverer en strategi for omstillingen til et lavutslippssamfunn. Komiteen ber regjeringen legge frem en plan for dette i statsbudsjettet for 2017.

- Et lavutslippsamfunn er et samfunn der gatene fylles av folk og sykler i stedet for biler, der luften vi puster er renere og der vi tar vare på vår fantastiske natur. Det er svært gledelig at vi nå skal få en langsiktig plan å strekke oss etter, og at Stortinget ønsker en bred prosess der flest mulig kan få si sin mening om samfunnet vi vil ha i framtiden, sier Haltbrekken.

Klimanøytralitet i 2030

I tidligere klimaforlik har Norge åpnet for å framskynde målet om å bli klimanøytral fra 2050 til 2030 dersom andre land også forplikter seg i en internasjonal klimaavtale. Regjeringen har tidligere ment at Paris-avtalen ikke er nok til å oppfylle denne betingelsen, og har derfor ikke ønsket å framskynde målet om klimanøytralitet. Men Stortinget slår nå fast at betingelsen er oppfylt, og ber regjeringen om å sørge for klimareduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 1. januar 2030. Målet om klimanøytralitet skal følge standarder som garanterer reelle og permanente utslippsreduksjoner og miljømessig integritet.

- Selv om det er lenge til 2030, er dette et viktig signal. Vi er særlig glade for at kravene til at eventuelle klimakvoter må sikre reelle og permanente utslippskutt. Det er en betydelig skjerping i forhold til dagens tvilsomme klimakvoter, og det bør også bety at bevaring av skog ikke kan brukes til å oppnå målet om klimanøytalitet, sier Haltbrekken.

Skogen behandles for seg

En av de største uenighetene i EUs klimapolitikk er rollen til opptak av klimagasser i skog. Noen har argumentert med at skogtiltak bør regnes med i øvrige klimamål slik at behovet for å kutte i for eksempel transportsektoren blir mindre. Stortingsflertallet sier nå at det bør etableres egne mål for klimainnsatsen i skog- og arealbrukssektoren som et tillegg til øvrige mål for klimagassutslipp.

- Det er viktig at Stortinget setter en stopper for at tiltak som skogvern og restaurering av myr kommer i stedet for mindre bil- og flybruk. Vi trenger begge deler både utslippskutt og gode tiltak for å ivareta skogen vår som karbonlager, sier Lars Haltbrekken.