english

Søk


Du er her:

Nyheter

  • Kartha_figueres_enb

    21.05.2012:

    Hvordan skal klimadugnaden fordeles?

    Spørsmålet om hva som er en rettferdig fordeling av klimainnsatsen mellom verdens land i årene framover, er et nøkkelspørsmål i den nye runden med klimaforhandlinger som nå er i gang. Onsdag begynte diskusjonen på et heldags verksted på klimaforhandlingsmøtet i Bonn.

  • Norsk_delegasjon_enb_web

    18.05.2012:

    Advarer mot regnetriks i klimaforhandlingene

    Store utslipp står på spill i klimaforhandlingene i Bonn denne uka: Rike lands klimamål for 2020 skal regnes om til et utslippsmål for hvert enkelt år i perioden fram til 2020. Hvordan det nye målet regnes ut kan bety mer for verdens utslipp enn halvparten av det USA slipper ut hvert år. For Norges del handler forhandlingene om større utslipp enn den årlige forurensningen fra gasskraftverket på Mongstad.

  • Maritim_foto_iisd

    14.05.2012:

    Hva skjer på klimaforhandlingene i Bonn?

    Hva skal de neste fire årene med klimaforhandlinger i FN handle om? Det er spørsmålet som skal diskuteres under forhandlingsmøtet i Bonn, Tyskland, fra 14. til 25. mai. Men møtet vil også diskutere spørsmål som kan få stor betydning for Norges klimapolitikk fram til 2020.

- Utslippskutt haster mer enn vi har trodd

En ny rapport fra Naturvernforbundet viser at det haster mer å redusere utslippene av klimagasser enn man tidligere har trodd. - Jordas utslippsbudsjett er i ferd med å bli brukt opp. Jo lenger vi venter med utslippskutt, jo større risiko tar vi for alvorlige konsekvenser, sier leder Lars Haltbrekken.

Rapporten "Klimagambling", som Naturvernforbundet offentliggjør i dag, viser at klimamål fra politiske toppledere og analyser fra organisasjoner som Det internasjonale energibyrået ofte aksepterer en svært høy risiko for alvorlige klimaendringer. Hvis risikoen for at den globale temperaturen stiger mer enn to grader skal holdes så lav som mulig, må klimagassutslippene kuttes mer og raskere enn man tidligere har regnet med.

- Vi trenger en diskusjon om hvor stor risiko vi er villige til å ta for alvorlige klimaendringer. Dette handler om hvor god livsforsikring vi ønsker å tegne for framtida, og den nyeste klimaforskningen viser at mange av dagens klimamål langt ifra er gode nok som livsforsikring mot farlige klimaendringer, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

I rapporten beregnes det hvor stort karbonbudsjett verden har fram mot 2050, det vil si hvor mye CO2 og andre klimagasser kan vi slippe ut totalt i denne perioden. Basert på vitenskapelige modeller viser rapporten at verden ikke kan slippe ut mer enn 1100 milliarder tonn CO2 i perioden 2010 - 2049. Da har vi redusert faren for å mislykkes med togradersmålet til om lag 30 prosent.

- Dette budsjettet vil spises opp i løpet av få år om vi ikke kommer i gang med kraftige utslippsreduksjoner, påpeker Haltbrekken. Han viser til at rapporten anslår at land som Norge vil måtte kutte sine utslipp med mellom 5 og 15 prosent hvert eneste år hvis det gjenværende utslippsbudsjettet skal fordeles rettferdig mellom verdens innbyggere.

Haltbrekken mener rapporten er et klart budskap til regjeringen som i disse dager arbeider med en ny stortingsmelding om norsk klimapolitikk:

- Så mye som det haster å redusere utslippene, må alle gode klimatiltak gjennomføres så raskt som mulig. Hvis vi skal sitte og passe på at vi ikke bruker en krone mer enn vi må, eller vente på at andre land gjør mer før vi øker våre egne ambisjoner, vil vi aldri klare å redusere utslippene raskt nok, sier han.

          Naturvernforbundet, Grensen 9b, 0159 Oslo
Tel:+47 23 10 96 10. Faks: 23 10 96 11
E-post:
Kontakt I Støtt oss I Bli medlem