Foto: Natur & Miljø.

Skrevet av .

Klimakrisen kan løses. Vi arbeider hver dag for at Norge skal bli et levende eksempel på at dette er mulig. Dette betyr at vi må velge de fornybare løsningene fremfor de forurensende. Norges utslipp må reduseres med minst 40 prosent innen 2020 og må ned mot null innen 2050.

Kutt klimautslippene med 40 prosent
Norge har et utslipp av klimagasser per person som er 2,5 ganger høyere enn gjennomsnittet i verden. Om hele verden skulle hatt like høye utslipp, ville de globale utslippene blitt mer enn fordoblet.
 
Norge har som mål å begrense den globale oppvarmingen til maks 2 grader. Skal vi innfri målet, må de rike landene kutte sine utslipp av klimagasser med 25–40 prosent innen 2020 i forhold til 1990-nivå, ifølge FNs klimapanel. I tillegg må utslippene i utviklingslandene reduseres med 15–30 prosent i forhold til prognosene.  Størst grad av sikkerhet for å begrense den globale oppvarmingen til maks 2 grader får vi ved å gjennomføre de høyeste utslippskuttene. Sjansen for å overskride 2-gradersmålet ved en reduksjon begrenset til 25 prosent i de rike landene og 15 prosent i de fattige landene er stor.

Norges klimamål om et kutt på 30 prosent innen 2020 ligger allerede i den øvre enden av hva som er lovet. Men det er nå helt avgjørende at land som alt har påtatt seg store ambisjoner, går videre og legger press på andre land til å gjøre det samme. Derfor må vi heve våre ambisjoner til et kutt på 40 prosent innen 2020. I tillegg må vi vise stor vilje til å bidra økonomisk til de nødvendige kuttene i utviklingslandene. Det er viktig at de kuttene vi bidrar til i utviklingslandene, kommer i tillegg til og ikke i stedet for kutt her hjemme. Hvis de kommer i stedet for, vil det være dobbel bokføring og bryte med anbefalingene fra IPCC om store utslippskutt både i den rike og i den fattige del av verden.
 
Den norske satsingen på bevaring av regnskog er et godt eksempel på et tiltak som kommer i tillegg til egne utslippskutt. Denne satsingen må fortsette med uforminsket styrke.

La oljen utenfor Lofoten, Vesterålen, Senja og Mørekysten ligge
Oljesektoren er i dag den viktigste årsaken til våre høye klimagassutslipp. Derfor er det viktig med store kutt her.
 
Olje- og gassalderen vil ta slutt, behovet for å starte en omstilling er forsterket av klimatrusselen. Vi må omstille oss til et fornybart Norge. Denne omstillingen vil ta tid, men det er viktig å starte så tidlig som mulig så overgangen blir så myk som mulig. Et første skritt i denne overgangen er å sette noen grenser for oljevirksomheten vår. Vi ber derfor Regjeringen sette de første grensene utenfor Lofoten, Vesterålen, Senja og Mørekysten. Disse områdene bør sikres mot oljevirksomhet både av hensyn til klimaet og av hensyn til svært viktige fiskeressurser.

Det er også et faktum at oljevernutstyret ikke engang er godt nok i vanlig norsk ruskevær. Et uhell fra utvinningen eller den økende skipstrafikken som en følge av utvinning her, vil kunne få katastrofale konsekvenser.
 
Bruk i stedet mulighetene et nei til oljevirksomhet utenfor disse områdene gir til å vise hva Norge skal satse på i framtiden når oljen uansett tar slutt.

Reduser energiforbruket
Energieffektivisering er trukket fram som det viktigste klimatiltaket på kort og mellomlang sikt av både det internasjonale energibyrået og IPCC. Teknologien er kjent, og tiltakene vil ha umiddelbar effekt. Mens Norge har mål for økt energiproduksjon, mangler vi mål for redusert energiforbruk.
 
Før sommeren la det regjeringsoppnevnte Lavenergiutvalget fram anbefalinger om hva som bør gjøres for å redusere energiforbruket i bygg- og industrisektoren. Regjeringen bør sette seg som mål, i tråd med utvalgets anbefaling, om å halvere byggsektorens samlede energibruk innen 2040 og minimum 20 prosent reduksjon i spesifikt energiforbruk i industrien og primærnæringene innen 2020. Disse målene nås delvis gjennom å skjerpe energikravene til nye bygg. I tillegg må markedet tas i bruk på en tilsvarende måte for energieffektivisering som for fornybar energi. Regjeringen må innføre energispareforpliktelser (hvite sertifikater) hvor nettselskapene, fjernvarmeleverandører og olje-/gassdistributører pålegges å støtte effektiviseringstiltak hvert år tilsvarende en gitt prosentandel av sitt energisalg. Inntil en ordning med hvite sertifikater er på plass, må det gis skattefradrag for energieffektivisering i private hjem og næringslivet.

Ikke flere motorveier som øker trafikken
Trafikkveksten er en stor trussel mot miljøet, både lokalt og globalt. Økt trafikk gir økte utslipp av klimagasser og lokalt forurensende gasser og partikler. Det er en klar sammenheng mellom nye motorveier og økt trafikkvekst, særlig rundt tettbygde deler av landet. Trafikkvekst og nye veier utgjør også en trussel på andre områder som naturmangfold, jordvern, støy og trafikksikkerhet, og veksten på de største veiene forplanter seg også utover i andre deler av veinettet.
 
Samferdselssektoren bidrar med mer enn en firedel av Norges klimagassutslipp. Nye veier bidrar til mer trafikk. Det er derfor viktig at klimakonsekvensene av nye veier er kjent, før det gjøres vedtak om eventuell videre detaljplanlegging. Veimidlene må vris over til å prioritere trafikksikkerhetstiltak som midtrekkverk framfor utbygging av nye motorveier.
 
Det må være et mål for regjeringen å redusere trafikkmengden. Da trengs det satsing på et bedre kollektivtilbud samt restriksjoner på bilbruk gjennom rushtidsavgift i de store byene og en strengere parkeringspolitikk. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk er et viktig virkemiddel som må økes til minst 1 mrd. kroner årlig, og den må i enda sterkere grad stimulere kommunene til å ta i bruk restriktive virkemidler som parkeringsavgift, parkeringsbegrensninger og rushtidsavgift (køprising).

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 21.07.2010