english

Søk


Nyheter

  • Kartha_figueres_enb

    21.05.2012:

    Hvordan skal klimadugnaden fordeles?

    Spørsmålet om hva som er en rettferdig fordeling av klimainnsatsen mellom verdens land i årene framover, er et nøkkelspørsmål i den nye runden med klimaforhandlinger som nå er i gang. Onsdag begynte diskusjonen på et heldags verksted på klimaforhandlingsmøtet i Bonn.

  • Norsk_delegasjon_enb_web

    18.05.2012:

    Advarer mot regnetriks i klimaforhandlingene

    Store utslipp står på spill i klimaforhandlingene i Bonn denne uka: Rike lands klimamål for 2020 skal regnes om til et utslippsmål for hvert enkelt år i perioden fram til 2020. Hvordan det nye målet regnes ut kan bety mer for verdens utslipp enn halvparten av det USA slipper ut hvert år. For Norges del handler forhandlingene om større utslipp enn den årlige forurensningen fra gasskraftverket på Mongstad.

  • Maritim_foto_iisd

    14.05.2012:

    Hva skjer på klimaforhandlingene i Bonn?

    Hva skal de neste fire årene med klimaforhandlinger i FN handle om? Det er spørsmålet som skal diskuteres under forhandlingsmøtet i Bonn, Tyskland, fra 14. til 25. mai. Men møtet vil også diskutere spørsmål som kan få stor betydning for Norges klimapolitikk fram til 2020.

Harde krav og lite handling fra USA

Det blir stadig mindre sannsynlig at USA rekker å vedta en ny klimalov før København-toppmøtet. Dermed kan det bli vanskelig for landet å ta på seg bindende forpliktelser i desember. Samtidig stiller USAs forhandlere stadig tøffere krav til utviklingslandene under forhandlingene i Bangkok. Det gjør forhandlingene vanskelige.

Flere sentrale amerikansle politikere sier nå at en ny klimalov neppe blir vedtatt i år. Det betyr at USA vil reise til København uten et fastsatt mål for utslippsreduksjoner, noe som kan gjøre det vanskelig for president Barack Obama å forplikte landet til tallfestede utslippsreduksjoner. Dette hindrer likevel ikke USA å stille klare krav til andre land i klimaforhandlingene. Den første uka med forhandlinger i Bangkok har tydelig vist at det nå er slutt på sjarmoffensiven overfor utviklingslandene som startet etter presidentskiftet i januar.

USAs nye klimalov

En ny lov må behandles både i Representantenes hus og i Senatet før den kan tre i kraft.

Representantenes hus har allerede vedtatt den såkalte Waxman-Markey- eller ACES-loven (se analyse).

Det er nå lagt fram et tilsvarende forslag i Senatet, Boxer-Kerry-loven (se analyse, i Word-format).

Ved åpningen av forhandlingene nektet USA å sette i gang diskusjoner om flere enkelttemaer i forhandlingene før de hadde fått aksept for at det også måtte settes av tid til egne diskusjoner om felles forpliktelser til utslippsreduksjoner både for industri- og utviklingsland. Det har nå vært avholdt flere møter for å diskutere nettopp slike felles forpliktelser, til tross for at utviklingslandene har protestert mot at den grunnleggende forskjellen mellom rike og fattige land dermed vannes ut. Det kan føre til at en ny avtale blir langt mindre forpliktende for industrilandene enn Kyoto-avtalen var.

Samtidig som USA presser på for å diskutere hvilke forpliktelser utviklingslandene skal påta seg, har de så langt blokkert et forslag om å få tall på bordet som viser hvor mye de enkelte rike landene planlegger å redusere sine utslipp fram til 2020. EU foreslo å be FNs klimasekretariat om å legge fram en analyse av dette. USA ønsker imidlertid ikke en slik diskusjon, ettersom de ikke har konkrete tall å legge fram så lenge deres nye klimalovgivning fortsatt er under behandling.

Inntrykket mange sitter igjen med etter en uke med forhandlinger i Bangkok er at USA ønsker å diskutere hva alle andre enn de selv skal påta seg i en ny klimaavtale. Det kan bli et stort problem for de videre forhandlingene fram mot København.

          Naturvernforbundet, Grensen 9b, 0159 Oslo
Tel:+47 23 10 96 10. Faks: 23 10 96 11
E-post:
Kontakt I Støtt oss I Bli medlem