Fare for fiasko i København – etterlyser vilje fra rike land
Siste runde i forhandlingene om en ny klimaavtale før København-toppmøtet i desember ble avsluttet i Barcelona i dag. Naturvernforbundet er skuffet over liten framgang på møtet, og advarer mot en mulig fiasko i København dersom ikke rike land legger større utslippskutt og mer penger på bordet.
Forhandlingene i Barcelona viste at det er svært langt igjen til enighet om en ny klimaavtale. Afrikanske land sendte tidligere i uka et sterkt signal om at de krever langt kraftigere innsats fra de rike landene. Dette har så langt ikke blitt fulgt opp, noe som svekker utsiktene for en avtale på COP 15 i København.
– Klimatoppmøtet i København kan bli en gedigen fiasko hvis ikke de rike landene legger fram planer om større utslippskutt i tråd med det vitenskapen anbefaler, sier leder i Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken. – Forhandlingene i Barcelona var sterkt preget av den dype mistilliten mellom rike og fattige land. Tilliten kan bare gjenreises dersom rike land påtar seg større utslippskutt og stiller opp med penger for å finansiere klimatiltak i fattige land, mener Haltbrekken.
FNs klimapanel har sagt at utslippene i de rike landene må reduseres med 25–40 prosent for å unngå de verste klimaendringene. Utslippskuttene som nå ligger på bordet vil i verste fall redusere utslippene med 11 prosent, altså en fjerdedel av det som trengs. I tillegg må veksten i utviklingslandene bli betydelig lavere enn den ligger an til å bli. Hvordan disse kuttene skal finansieres er en av de avgjørende diskusjonene.
Lederen av FNs klimasekretariat, Yvo de Boer, sa på en pressekonferanse i dag at verden ikke kommer til å få en avtale i København dersom det ikke blir enighet om utslippskutt i rike land og en enighet om å finansiere nødvendige klimatiltak i utviklingslandene. De Boer sa det var de rike landene som satt med nøkkelen gjennom å love større utslippskutt. De Boer mener også at det trengs 10 mrd. dollar på bordet i København. Pengene skal brukes til å sette utviklingslandene i stand til å lage planer for klimatilpasning og utslippsreduksjoner.
Det ser nå svært vanskelig ut å rekke å få på plass en juridisk bindende avtale i København i desember. Et viktig tema i den siste ukas forhandlinger har derfor vært hvor bindende en ny klimaavtale skal være. USA ønsker ikke å binde seg til konkrete utslippsforpliktelser i en internasjonal avtale, og flere andre rike land har tatt til orde for å erstatte Kyoto-protokollen med en mindre bindende avtale.
– Norge kan ikke akseptere noe mindre enn juridisk bindende utslippsforpliktelser for alle rike land. Det betyr at vi må stå på Kyoto-avtalen, som i dag er den mest bindende klimaavtalen vi har. Hvis man ikke rekker å få på plass en ny juridisk bindende avtale i København, må den komme så raskt som mulig etter dette møtet, sier Lars Haltbrekken.
