Det nesten to uker lange forhandlingsmøtet, som ble avsluttet i Bonn, Tyskland rett før påske, var første etappe i årets forhandlinger fram mot København-toppmøtet i desember, der målet er å vedta en ny internasjonal klimaavtale. Norges Naturvernforbund, som har fulgt møtet i Bonn, mener stemningen i forhandlingene er konstruktiv, men advarer om at avstanden mellom utviklingslandenes forventninger og rike lands vilje til å bidra i klimakampen er økende.
- På den ene siden har møtet i Bonn vært en konstruktiv start på et hektisk forhandlingsår. Dette skyldes ikke minst den nye, positive tonen fra USAs nye politiske ledelse. På den andre siden er ingen rike land i nærheten av å levere de utslippsreduksjonene og økonomiske ressursene som klimaforskningen og de mest sårbare utviklingslandene krever, forteller Bård Lahn, rådgiver på internasjonal klimapolitikk i Norges Naturvernforbund.
Krav om større utslippskutt
En stor gruppe utviklingsland, mange av dem svært utsatt for klimaendringer i form av havstigning og ekstremvær, krevde i Bonn at de rike landene reduserer sine samlede utslipp med 45 prosent innen 2020. Andre tunge aktører i forhandlingene, som Sør-Afrika, Kina og India har krevd minst 40 prosent reduksjon i de rike landene, med en fordeling der enkelte land gjør mer og andre gjør mindre. Ifølge Sør-Afrikas forslag må Norge redusere sine klimagassutslipp med 73 prosent fra 1990-nivå innen 2020 - mer enn dobbelt så mye som Stortingets klimaforlik legger opp til.
- At Sør-Afrika krever dobbelt så store utslippskutt som norske politikere legger opp til, illustrerer hvor stor avstanden mellom partene er i disse forhandlingene. Utviklingslandene forventer at rike land tar ansvar for problemet de har skapt gjennom årtier med skyhøye klimagassutslipp. Disse forventningene har politikere i rike land så langt ikke tatt hensyn til, mener Bård Lahn.
Etter planen skulle møtet i Bonn fastsette et utslippsmål for de rike landene samlet sett, slik at videre forhandlinger kan fokusere på å fordele ansvaret for dette målet på de enkelte landene. Det har imidlertid ikke vært reelle diskusjoner om et samlet reduksjonsmål på dette møtet, fordi land som Japan, Canada og Russland har nektet å diskutere et slikt mål før de vet hva andre land vil forplikte seg til.
Økt politisk vilje nødvendig
USAs nye tilstedeværelse i FNs klimaforhandlinger har ikke gitt større framgang enn på tidligere møter, ettersom den nye politiske ledelsen i USA fortsatt utarbeider sin klimapolitikk. Stemningen har likevel vært bedre og mer konstruktiv enn tidligere, ikke minst takket være USAs langt mer offensive retorikk. Om landet i praksis er villig til å levere de utslippsreduksjonene og økonomiske bidragene som resten av verden forventer, er imidlertid fortsatt uklart.
- Dersom det skal være mulig å få på plass en ny internasjonal klimaavtale i København, må alle rike land vise langt større politisk vilje til innsats i klimakampen. Det betyr at også norske politikere må øke målsetningene sine, både når det gjelder utslippsreduksjoner og finansiering av klimatiltak i utviklingsland, avslutter Lahn.
