Rådgiver på internasjonal klimapolitikk Bård Lahn deltar på møtet hvor forhandlere fra hele verden skal fortsette samtalene om en ny internasjonal klimaavtale. Møtet er det første i et diplomatisk maratonløp fram mot klimatoppmøtet i København i desember. Her avgjøres det hvor store reduksjoner de rike landene samlet sett skal forplikte seg til fram mot 2020. På senere møter skal det forhandles om hvor store kutt de enkelte landene skal gjøre.
- Bakgrunn: Hva skjer på klimaforhandlignene i Bonn?
Vedtatte mål i rike land er for lave
- Beregninger vi har gjort viser et klart behov for mer ambisiøse utslippsmål i rike land, presiserer Lahn. - Det viktigste blir selvsagt at USA setter seg tøffere klimamål enn president Obama har signalisert så langt, men også land som Norge bør forplikte seg til å gå lenger enn vedtatte mål. For beregningene viser at selv om vi legger svært optimistiske forutsetninger til grunn, vil ikke de eksisterende utslippsmålene for rike land engang føre til et minimum av de reduksjonene FNs klimapanel mener er nødvendig, sier Lahn.
- Se beregningene: Klimakonsekvenser av foreløpige utslippsmål (PDF)
Ifølge FNs klimapanel må rike land redusere sine utslipp med 25-40 prosent innen 2020 dersom det skal være mulig å stoppe temperaturstigningen rundt 2?C, slik både Norge og EU har satt seg som mål. Dagens løfter om utslippskutt i rike land gir imidlertid ikke mer enn noe over 20 prosent kutt, selv om man forutsetter svært ambisiøse reduksjoner i alle de landene som foreløpig ikke har satt seg noe mål. Det er derfor stort behov for økte målsetninger dersom målet om 2?C skal være oppnåelig.
Møtet er det første der den nye politiske ledelsen i USA deltar for fullt. Søndag 29. mars vil USAs nye sjefsforhandler Todd Stern, som ble utpekt av president Obama tidligere i år, holde et innlegg som det knytter seg store forventninger til.
