english

Søk


Nyheter

  • Kartha_figueres_enb

    21.05.2012:

    Hvordan skal klimadugnaden fordeles?

    Spørsmålet om hva som er en rettferdig fordeling av klimainnsatsen mellom verdens land i årene framover, er et nøkkelspørsmål i den nye runden med klimaforhandlinger som nå er i gang. Onsdag begynte diskusjonen på et heldags verksted på klimaforhandlingsmøtet i Bonn.

  • Norsk_delegasjon_enb_web

    18.05.2012:

    Advarer mot regnetriks i klimaforhandlingene

    Store utslipp står på spill i klimaforhandlingene i Bonn denne uka: Rike lands klimamål for 2020 skal regnes om til et utslippsmål for hvert enkelt år i perioden fram til 2020. Hvordan det nye målet regnes ut kan bety mer for verdens utslipp enn halvparten av det USA slipper ut hvert år. For Norges del handler forhandlingene om større utslipp enn den årlige forurensningen fra gasskraftverket på Mongstad.

  • Maritim_foto_iisd

    14.05.2012:

    Hva skjer på klimaforhandlingene i Bonn?

    Hva skal de neste fire årene med klimaforhandlinger i FN handle om? Det er spørsmålet som skal diskuteres under forhandlingsmøtet i Bonn, Tyskland, fra 14. til 25. mai. Men møtet vil også diskutere spørsmål som kan få stor betydning for Norges klimapolitikk fram til 2020.

Sivan Kartha, forsker ved Stockholm Environment Institute, presenterte problematiske "smutthull" under klimaforhandlingene i Bonn.

Sivan Kartha, forsker ved Stockholm Environment Institute, presenterte problematiske "smutthull" under klimaforhandlingene i Bonn. Foto: ENB/IISD

Sivan Kartha, forsker ved Stockholm Environment Institute, presenterte problematiske "smutthull" under klimaforhandlingene i Bonn.

Sivan Kartha, forsker ved Stockholm Environment Institute, presenterte problematiske "smutthull" under klimaforhandlingene i Bonn. Foto: ENB/IISD

Smutthull på dagsorden i Bonn

Hva kan gjøres med smutthullene som rike land kan bruke for å unngå å redusere klimagassutslippene sine? Nye tall presentert under forhandlingene i Bonn denne uka viser at utslippsløftene fra København kan bli nesten verdiløse om ikke viktige smutthull tettes.

Løftene om utslippsreduksjoner som rike land la på bordet under København-toppmøtet vil samlet sett redusere disse landenes utslipp med 12-18 prosent innen 2020. Men dagens regler i Kyotoprotokollen og nye forslag som ligger på bordet i forhandlingene åpner for flere smutthull som kan føre til at de virkelige utslippskuttene blir langt lavere.

- Utslippene i 2020 kan ende opp med å være langt høyere enn de er i dag hvis ikke det gjøres noe med disse problemene, mener Sivan Kartha, forsker ved Stockholm Environment Institute, som har beregnet hvor store smutthullene kan komme til å bli.

Kartha peker blant annet på at Russland og andre østeuropeiske land har et stort overskudd av kvoter fra Kyotoprotokollens første periode. Dersom de får ta med seg disse kvotene inn i en ny avtale, kan andre land oppfylle sine forpliktelser ved å kjøpe kvoter som ikke representerer noen reell reduksjon i utslippene.

Det finnes i tillegg en rekke forslag til endringer i regelverket for hvordan CO2-opptak i skog skal beregnes i de rike landene. Dersom enkelte av forslagene som ligger på bordet i dag får gjennomslag, kan det bety at landene får mulighet til å øke sine utslipp med 460 millioner tonn CO2 – ni ganger så mye som Norges totale utslipp.

Naturvernforbundet mener det er svært viktig at slike smutthull tettes før en ny avtale undertegnes. – De rike landenes utslippsmål er lave nok som de er, om ikke de også skal uthules av et dårlig regelverk, sier klimarådgiver Bård Lahn som følger forhandlingene i Bonn.
Les mer i Stavanger Aftenblad

Etter at Sivan Kartha og andre eksperter presenterte problemet i en workshop mandag har de mulige smutthullene i en ny avtale vært et av temaene som har blitt diskutert de siste dagene i Bonn. Foreløpig er man imidlertid ikke kommet nærmere en løsning på problemet.

Kontaktpersoner

          Naturvernforbundet, Grensen 9b, 0159 Oslo
Tel:+47 23 10 96 10. Faks: 23 10 96 11
E-post:
Kontakt I Støtt oss I Bli medlem