Avtaleforslaget, som ble lagt fram av en av lederne for forhandlingene fram mot København-toppmøtet, inneholder en rekke forslag til utslippsforpliktelser for rike land etter 2012, når første periode av Kyoto-protokollen slutter. Men foreløpig er det liten vilje i de fleste rike land til å godta de mest ambisiøse utslippsforpliktelsene som er foreslått.
- Les mer om forslaget til avtale
- Bakgrunn: Hva skjer på klimaforhandlingene i Bonn?
- Utslippsmålene som diskuteres i land som USA, Japan og Australia er langt unna hva som trengs for å unngå farlige klimaendringer. Også Norge og EU, som har satt seg større mål enn de fleste andre land, må akseptere større utslippskutt dersom vi skal være sikre på å unngå farlige klimaendringer, sier Bård Lahn, rådgiver for internasjonal klimapolitikk i Norges Naturvernforbund.
Han viser til at de mest sårbare utviklingslandene, blant annet alliansen av små øystater som trues av stigende hav og økt ekstremvær, krever en reduksjon av industrilandenes klimagassutslipp på minst 45 prosent fra 1990-nivå innen 2020. Så langt har Norge og EU akseptert en reduksjon på 30 prosent, mens land som USA og Canada bare ønsker å redusere sine utslipp tilbake til omkring 1990-nivå innen 2020.
- Uten økt ambisjonsnivå fra de rike landene er det vanskelig å se for seg at det blir noen ny klimaavtale i København, og enda vanskeligere å se for seg at vi faktisk klarer å unngå farlige klimaendringer, sier Bård Lahn.
Diskusjonen om det ferske forslaget til avtale er ventet å dominere forhandlingsmøtet i Bonn de to neste ukene. Møtet markerer at det bare er seks måneder igjen til toppmøtet COP 15 i København, der man etter planen skal vedta den nye avtalen.
