Sjefen for FNs klimasekretariat, Yvo de Boer (midten), og forhandlingslederne for de to viktigste forhandlingsgruppene i København. Foto: ENB/IISD
Mulig smutthull kan ødelegge klimaavtale
Overskuddskvoter fra østeuropeiske stater står i fare for å ødelegge en ny klimaavtale i København. De samlede utslippskuttene som så langt er lovet kan bli halvvert dersom spørsmålet om utslippskvoter ikke løses.
Kyoto-avtalen fordeler utslippsforpliktelsene til enkeltland som utslippsrettigheter - såkalte "Assigned amount units" (AAUs). Disse fordeler over Kyoto-perioden, 2008 - 2012, og kan handles mellom land. Det vil si at land med utslippsrettigheter til overs kan selge disse til land som har underskudd på utslippsrettigheter.
Økonomisk kollaps i Østeuropa og tidligere Sovjetstater tidlig på 1990-tallet førte til storstilt industrinedleggelse. Dette gjorde at utslippene også stupte. Land som Russland og Ukraina sitter dermed med store overskuddslagre av AAUer som kan selges til andre.
|
Les mer |
Analysebyrået Point Carbon har på oppdrag fra Climate Action Network Europe, hvor Naturvernforbundet deltar, laget en rapport som beregner mengden overskuddskvoter fra disse landene til å tilsvare 9 milliarder tonn CO2 over Kyoto-periodens fem år. Dette tilsvarer 35 ganger Norges totale utslipp i den samme perioden.
Kyoto-avtalen tillater at overskuddskvotene fra Kyoto-avtalen kan spares til en påfølgende klimaavtale. Det er denne problemstillingen som nå er kommet opp. Dersom Russland, Ukraina og andre østblokkland tar med seg 9 milliarder utslippsrettigheter inn i en ny avtale og anvender disse vil det dramatisk redusere miljøeffekten av en ny internasjonal klimaavtale.
Sammenliknet med "buisness as usual" anslår Point Carbon at det med dagens klimamål vil være behov for tiltak som reduseres utslippene i i-land med 2,1 milliarder tonn fra 2013 til 2020. Å bringe 9 milliarder utslippsrettigheter som overskudd fra Kyoto-avtalen inn i den nye avtalen vil gjøre at utslippene frem til 2020 vil øke med 6,9 milliarder tonn, sammenliknet med "buisness as usual." Dette forteller oss to ting: for det første at dagens utslippsmål ligger nært opp til nye "buisness as usual"-scenarier som tar med konsekvensene av den nye økonomiske nedturen. Og for det andre at overtildeling av utslippsrettigheter i Kyoto-avtalen står i fare for å ødelegge en ny klimaavtale.
For å kompensere for AAU overskuddet fra Kyoto-avtalen må den rike delen av verden øke målsetningene med 4-6%. Alternativt må en ny avtale sikre at ingen land, eller bedrifter, kjøper overskudds AAUer. I tillegg må bruk av slike AAUer være mindre verdt dersom vertslandet bruker disse til oppfyllelse av sin nye forpliktelse i en ny klimaavtale (ved å multiplisere AAUene med en faktor under 1).
Det er også helt avgjørende at verden nå lærer av feilen fra Kyoto-avtalen hvor Russland, Ukraina og andre land i øst fikk alt for løse utslippsforpliktelser. Russland er beregnet å ha utslipp som ligger 30 prosent under 1990-nivå i 2020 med de siste "buisness as usual"-framskrivningene (PDF). Når Russlands mål i klimaforhandlingene er 10-15 prosent reduksjon står vi i fare for å gi Russland et overskudd av AAUer på nytt. Det må være et minimumkrav at alle land som deltar i en ny klimaavtale setter seg mål som ligger under dagens fremskrivninger.
