Norge i klimaforhandlingene
Norge har vært en pådriver for ambisiøse mål i forhandlingene om en ny internasjonal avtale. På hjemmebane har utslippene likevel økt kraftig de siste årene, først og fremst på grunn av økende olje- og gassvirksomhet. Handel med utslippskvoter er så langt det viktigste tiltaket for å innfri Norges forpliktelser i Kyoto-protokollen.
|
Klimafakta: Norge (Kilde: Statistisk Sentralbyrå) Forhandlingsgruppe: Paraply-gruppa (Umbrella group) sammen med bl.a. USA, Japan, Canada og Russland Mer informasjon
|
Gjennom et bredt klimaforlik bestemte Stortinget at Norge skal redusere sine utslipp med 30 prosent innen 2020, og tilsvarende 100 prosent innen 2030. To tredeler av de nødvendige reduksjonene skal gjøres på hjemmebane, mens resten skal gjøres gjennom kvotehandel. Norge er tilknyttet EUs kvotesystem og arbeider aktivt for et mest mulig globalt marked for utslippskvoter. Regjeringen har åpnet for å øke Norges utslippsmål fra 30 til 40 prosent som en del av en ny klimaavtale.
I forhandlingene om en ny klimaavtale prioriterer Norge å arbeide for forpliktende utslippsmål for rike land, støtte til teknologi for CO2-rensing og tiltak for å redusere avskoging i fattige land. Norge har fremmet et eget forslag om at noen av de rike landenes utslippsrettigheter i en ny avtale skal auksjoneres ut, og at inntektene fra dette kan brukes på klimatiltak i utviklingsland. Mange utviklingsland støtter forslaget, som går under navnet "the Norwegian proposal".
