Statssekretær Kjetil Lund (her under et seminar hos Naturvernforbundet) møter andre medlemmer av overgangskomiteen for det grønne klimafondet i Mexico City den 28. og 29. april. Foto: Kristian S. Aas

Publisert 27.04.2011 av Redaktør.

Denne uka begynner arbeidet med å etablere det nye "grønne fondet" for støtte til klimatiltak i utviklingsland. Statssekretær Kjetil Lund er en av 40 representanter som møtes i Mexico City for å diskutere hvordan det nye fondet skal fungere. Naturvernforbundet har sammen med en rekke miljø- og utviklingsorganisasjoner fra hele verden kommet med klare anbefalinger.

Et av de viktigste resultatene av klimatoppmøtet i Cancun i desember var enigheten om å etablere "The Green Climate Fund", et nytt fond som skal støtte utviklingslandenes arbeid for å redusere sine klimagassutslipp og tilpasse seg til uunngåelige klimaendringer. Reglene for hvordan det nye fondet skal fungere skal utvikles av en overgangskomite ("Transistional Committee") som møtes for første gang i Mexico City fra 28. til 29. april.

Komiteen består av 40 representanter, 25 fra utviklingsland og 15 fra industriland. Hvor viktig komiteens arbeid er forventet å bli, er tydelig ut ifra hvor vanskelig det var å bli enige om hvilke land som skulle få de 40 plassene. Både rike og fattige land kranglet om fordelingen av plassene seg imellom, og det var først like før påske at den siste gruppa av land, Asia-gruppa, klarte å bli enige om hvem som skulle representere dem. Norge, ved statssekretær i Finansdepartementet Kjetil Lund, har kapret en av de 15 plassene for rike land.

Arbeidet i overgangskomiteen skal fortsette fram til neste klimatoppmøte i Durban, Sør-Afrika, i desember. Der skal reglene for fondet etter planen vedtas. Det første møtet i Mexico City skal først og fremst handle om hvordan resten av komiteens arbeid skal legges opp, og blir viktig for å forstå hvor stor avstanden mellom landene er.

Naturvernforbundet har sammen med en rekke andre organisasjoner fra hele verden sendt et brev til de 40 medlemmene av overgangskomiteen med femten anbefalinger til hvordan det nye klimafondet bør fungere. Blant de andre organisasjonene er LOs internasjonale nettverk ITUC, og store internasjonale bistandsorganisasjoner som Oxfam og CARE. I brevet kommer organisasjonene med klare råd til alle de viktigste og vanskeligste temaene overgangskomiteen må diskutere - det nye klimafondets "hvem-hva-hvor":

HVEM skal styre fondet?

Den viktigste rollen til overgangskomiteen er å lage et forslag til hvordan fondet skal fungere i praksis: Hvem skal styre det, hvilke institusjoner skal ha ansvaret for pengeoverføringer, bokettersyn og så videre. Det kan høres teknisk ut, men har mye å si for tilliten til fondet både fra giverland og mottakerland.

Naturvernforbundet mener det er spesielt viktig at sivilsamfunn og representanter for lokalsamfunn i mottakerlandene trekkes aktivt med i beslutningsprosessene i det nye fondet. Det vil gi økt kontroll med pengebruk og gjennomføring av prosjekter. Norge har arbeidet aktivt for størst mulig deltakelse fra sivilsamfunn når det gjelder tiltak mot avskoging i utviklingsland. Naturvernforbundet håper Kjetil Lund tar med seg dette inn i diskusjonene om det grønne klimafondet.

HVA skal pengene brukes på?

Hvilke typer prosjekter som skal støttes av det nye fondet vil bli en viktig diskusjon fram mot Durban-toppmøtet, selv om det neppe vil avgjøres av de 40 representantene i overgangskomiteen. En modell som diskuteres er å etablere egne støtteordninger for forskjellige tema ("thematic windows"), for eksempel for tiltak mot avskoging, andre utslippsreduserende tiltak, og tilpasning til klimaendringer.

Flere av dagens støtteordninger for klimatiltak, som Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) i Kyotoprotokollen og Verdensbankens klimafond, gir støtte til tiltak med svært tvilsom miljøeffekt. For eksempel subsidierer både Verdensbanken og CDM bygging av nye kullkraftverk i land som India og Sør-Afrika. Naturvernforbundet mener det er svært viktig at det nye fondet satser på tiltak som gjør det mulig å redusere utslippene kraftig i et langsiktig perspektiv, ikke marginale forbedringer i den fossile energiproduksjonen. Det trengs også regler mot støtte til atomkraft og tiltak som har store negative konsekvenser for naturmangfoldet.

Når det gjelder støtte til klimatilpasning, mener Naturvernforbundet det er viktig at fondet gir utviklingslandene direkte tilgang til tilskudd, og ikke gir støtten i form av lån. Å låne fattige land penger for å reparere klimaskader som den rike verden har påført dem gjennom sine utslipp, er ikke en god måte å bygge tillit på.

HVOR skal pengene komme fra?

Selv om dette ikke hører med til overgangskomiteens mandat, vil spørsmålet om hvor pengene til det grønne fondet skal komme fra lure i bakgrunnen under diskusjonen fram mot Durban. På Cancun-toppmøtet lovte rike land å mobilisere opp mot 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i utviklingsland. Men mens de fattige landene mener dette i størst mulig grad må komme i form av offentlig støtte, vil de rike landene oppfylle mest mulig av løftet gjennom private investeringer og kvotehandel.

Dersom pengene fra kvotehandel mellom rike og fattige land skal telle med i de 100 milliardene, vil det i praksis bety at rike land prøver å oppfylle to forskjellige løfter med de samme pengene: Først bruker de penger på å kjøpe kvoter og regner det som en oppfyllelse av løftet om 100 milliarder. Deretter bruker de kvotene de har kjøpt til å oppfylle løftene om hvor mye de skal kutte sine klimagassutslipp innen 2020.

Dessverre lar ikke klimaet seg lure av dobbel bokføring - en slik "dobbeltelling" vil gjøre at de totale utslippsreduksjonene ikke blir store nok og at togradersmålet blir umulig å nå. Derfor mener Naturvernforbundet at det trengs nye, innovative finansieringskilder som kan sikre inntekter til det grønne klimafondet, og at de rike landenes kvotekjøp for å oppfylle sine klimaforpliktelser ikke må telle med i de 100 milliardene de har lovet til klimatiltak i utviklingsland.