De siste dagene i Poznan har vært preget av langvarige diskusjoner om det videre arbeidsprogrammet for forhandlingene fram mot København-toppmøtet i desember 2009. I går ble det imidlertid enighet om at det første utkastet til avtale skal legges fram før sommeren. Lederne for de to arbeidsgruppene AWG-LCA og AWG-KP, der forhandlingene foregår, fikk et klart mandat til å utarbeide en forhandlingstekst som kan danne grunnlag for de videre diskusjonene.
Et første, mindre konkret utkast til tekst skal være klart til førstkommende forhandlingsmøte i slutten av mars, og en mer detaljert forhandlingstekst kommer før det neste møtet i juni. Det betyr at forhandlingene gradvis vil bli mer konkrete i løpet av det kommende året, noe som gir håp om at man skal klare å få enighet i København.
- Les vedtaket: Arbeidsprogram for AWG-KP (PDF)
- Les vedtaket: Arbeidsprogram for AWG-LCA (PDF)
Samtidig har toppmøtet i Poznan så langt gitt liten grunn til optimisme når det gjelder innholdet i en slik avtale. I går kom man også fram til en løsning i forhandlingene i arbeidsgruppa AWG-KP om nye forpliktelser for de rike landene som allerede har forpliktelser i Kyoto-protokollen. Norge, EU og andre land har arbeidet for at man på dette møtet skulle vedta at de samlede reduksjonene for de rike landene skal være i størrelsesorden 25-40 prosent fra 1990-nivå i 2020, noe FNs klimapanel (IPCC) har satt som et minimum dersom man skal klare å stoppe temperaturstigningen rundt 2?C.
I vedtaket fra i går henvises det riktignok til IPCCs anbefaling om 25-40 prosent reduksjoner, men tallet er ikke på noen måte bindende for de videre forhandlingene., Blokkering fra rike land som Japan, Canada og Australia førte til at teksten i vedtaket endte opp identisk med det som ble vedtatt på Bali-toppmøtet for ett år siden. Det siste årets forhandlinger har med andre ord ikke gitt noen framgang i spørsmålet om utslippsreduksjoner i rike land, noe Naturvernforbundet er svært skuffet over.
- Les vedtaket: Framtidige utslippsreduksjoner for Annex I-land (PDF)
Under dagens åpning av høynivå-delen i forhandlingene, ba statsministeren for øystaten Tuvalu om at hans land må få lov til å fortsette å eksistere som nasjon. Å stoppe havstigningen som truer eksistensen til Tuvalu og andre stillehavsøyer vil kreve langt større utslippsreduksjoner fra rike land, og det er grunn til å spørre om hva vi skal med en konkret forhandlingstekst så lenge rike lands vilje til å forplikte seg til de nødvendige utslippskuttene fortsatt mangler.
