Publisert 12.02.2010 av Cop15.no.

Som en av fire statsledere inviteres statsminister Jens Stoltenberg til å delta i et FN-utvalg som skal foreslå hvordan en ny klimaavtale kan skaffe penger til klimatiltak i utviklingsland. Det offentliggjorde FNs generalsekretær i dag. Naturvernforbundet utfordrer Jens Stoltenberg til å sikre at finansieringen gir størst mulig utslippsreduksjoner, ikke lavest mulig kostnader for rike land.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon offentliggjorde på en pressekonferanse i dag at han etablerer et høynivå-utvalg under ledelse av Storbritannias statsminister Gordon Brown og Etiopias statsminister Meles Zenawi. Det øvrige utvalget skal foruten Stoltenberg bestå av en annen statsleder, samt ministere og eksperter fra blant annet finanssektoren. Utvalget skal vurdere hvordan utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingslandene kan finansieres i en ny klimaavtale, og skal presentere sine anbefalinger før klimatoppmøtet COP 16 i Mexico, som skal sluttføre forhandlingene fra København-toppmøtet.

- Å skaffe tilstrekkelig finansiering til klimatiltak i utviklingsland er helt avgjørende dersom det kommende klimatoppmøtet i Mexico skal ha større suksess enn fiaskoen i København. Gjennom å delta i Ban Ki-moons utvalg kan Jens Stoltenberg gi et svært viktig bidrag til en ny klimaavtale, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.

Klimatoppmøtet i København endte med en uforpliktende erklæring, og forlenget forhandlingene med ett år fram til toppmøtet COP 16 i Mexico i desember. I erklæringen fra København heter det at rike land i 2020 skal bidra med 100 mrd dollar årlig til klimatiltak i utviklingslandene, men det sies ingenting om hvor disse pengene skal komme fra. Dette skal vurderes av utvalget Ban Ki-moon etablerer.

Naturvernforbundet mener Stoltenbergs viktigste oppgave må være å sikre at de utslippsreduksjonene som skal finansieres i utviklingsland, kommer i tillegg til de reduksjonene som rike land har lovet å gjennomføre. Dersom målet om maksimalt to graders temperaturstigning skal overholdes, må utslippene innen 2020 reduseres med opp mot 40 prosent i rike land, og i tillegg må utslippsveksten i utviklingslandene reduseres betydelig.

- I dag kan rike land finansiere klimatiltak i utviklingsland i stedet for å kutte sine egne utslipp, gjennom å kjøpe kvoter. Skal vi klare å kutte utslippene nok, må penger til utslippsreduksjoner i fattige land komme i tillegg til at de rike landene reduserer sine egne utslipp. Stoltenberg må bidra til at de 100 milliardene som ble lovet i København kommer i tillegg til at rike land oppfyller sine utslippsmål, sier Lars Haltbrekken.