Signaliserer Obama redusert klimainnsats?
USA-president Barack Obamas tale om rikets tilstand kan være dårlig nytt for arbeidet med en ny internasjonal klimaavtale. Uten å nevne klimaendringer eller utslippsreduksjoner med ett ord foreslo presidenten nye energimål som mange amerikanske miljøorganisasjoner på forhånd hadde advart ham mot.
Les mer
Den årlige "State of the Union"-talen setter retningen for presidentens prioriteringer i det kommende året. Derfor er det alvorlig at flere elementer i talen USAs president Barack Obama holdt i går gir grunn til bekymring for amerikansk klimainnsats i året som kommer. Dersom USA reduserer sin klimainnsats av innenrikspolitiske hensyn vil det få stor betydning for muligheten til å få på plass en ny internasjonal klimaavtale på det kommende klimatoppmøtet i Sør-Afrika i desember.
Obama har fått applaus fra flere hold for å snakke mye om behovet for økt produksjon av ren energi. Men fra et klimasynspunkt er det mest oppsiktsvekkende hva talen ikke inneholder: Verken klimaproblemet eller behovet for å redusere USAs skyhøye klimagassutslipp ble nevnt med et ord. Dermed skaper Obama usikkerhet om utslippsmålene han satte i valgkampen, og som USA på København-toppmøtet lovte å gjennomføre. Obama-administrasjonen hevdet i hele 2010 at disse målene sto ved lag, til tross for at håpet om å vedta en ny klimalov måtte oppgis. Nå er målet om 17 prosent utslippskutt innen 2020 i forhold til 2005-nivå henvist til en enda mer perifer plass i det amerikanske politiske landskapet.
I stedet for å nevne sine gamle klimaløfter, brukte Obama gårsdagens tale til å sette nye mål på energiområdet. Han foreslo at 80 prosent av USAs elektrisitetsproduksjon innen 2050 skal komme fra ren energi. Forslaget om en såkalt "ren elektrisitetsstandard" har vært diskutert av flere sentrale amerikanske politikere de siste månedene, og Obama signaliserte i sin tale støtte til ideen.
En bred gruppe miljøorganisasjoner, blant dem Naturvernforbundets søsterorganisasjon Friends of the Earth, Greenpeace og 350.org, har imidlertid advart mot forslaget, fordi målet ikke begrenser seg til fornybar energi, men også inneholder blant annet farlig kjernekraft og klimaforurensende gasskraft. Det er også bekymring for at økt satsing på kullkraft kan medføre en rekke alvorlige miljøkonsekvenser knyttet til gruvedrift og såkalt "mountain top removal", selv om klimagassutslippene fra kraftverkene blir fanget og lagret.
Blant lyspunktene i Obamas tale er løftet om en kraftig økning i satsingen på forskning og utvikling av nye energikilder, og et konkret mål om en million elektriske biler på amerikanske veier innen fire år. Men alt i alt viser talen om rikets tilstand at Obama ønsker å komme det republikanske partiet i møte i klimapolitikken, og dropper fokuset på utslippsreduksjoner til fordel for en generell satsing på utbygging av mer eller mindre miljøvennlige energikilder.
Manglende politisk støtte til klare utslippsmål i USA vil trolig gjøre det vanskeligere for landet å godta bindende utslippsforpliktelser i forhandlingene om en ny klimaavtale. Det er alvorlig i seg selv, men enda verre fordi det kan føre til en dominoeffekt der også andre store land vil bli mer skeptiske til å forplikte seg. Naturvernforbundet mener andre industriland, som Norge, EU-landene og Australia, må gjøre det de kan for å bryte med denne dominoeffekten. Det kan de gjøre ved å love å påta seg nye bindende utslippsmål i en ny periode av Kyoto-protokollen, også dersom USA ikke klarer å påta seg tilsvarende bindende forpliktelser.
