Viktige tema i forhandlingene
Hva er rettferdig - at alle bidrar, eller at landene som i større grad har skapt problemet også rydder opp? Skal land med lave utslipp få slippe ut mer? Hvem skal betale for klimatilpasning og utslippskutt? Lær mer om de viktigste og vanskeligste temaene i klimaforhandlingene:
Hovedtemaene i forhandlingene er delt i to. Et hovedspor er diskusjonen om Kyoto-protokollen og videreføring av de rike landene minus USAs utslippsforpliktelser slik de er beskrevet i den. Det andre går på hvilke globale tiltak som må settes i gang, og trekker tiltak i USA og de fattige landene med i diskusjonen.
Nytt liv for Kyoto?
Kyoto-protokollens første periode med forpliktelser utgår i 2012, og nye og mer ambisiøse utslippsforpliktelser for de landene som nevnes i den er et av hovedtemaene i forhandlingene. Regler for kvotehandel mellom landene er også en del av denne diskusjonen.
Alle skal med
Parallellt med dette går det også en bredere diskusjon om hvordan en samlet verden skal møte de klimautfordringene vi står overfor framover. Denne diskusjonen ble satt i gang på møtet på Bali i 2007, og kalles for Bali Action Plan.
Den består av fire områder der den globale innsatsen skal økes: Utslippsreduksjoner, tilpasning til klimaendringer, finansiering av klimatiltak, og klimavennlig teknologi.
Kontroversielle utslippskutt
Spørsmålet om utslippsreduksjoner er komplisert. Her diskuterer de for det første om det skal innføres utslippsforpliktelser for alle rike land som er med i konvensjonen, ikke bare de som har ratifisert Kyotoprotokollen. Dette dreier seg i praksis bare om USA, ettersom alle de andre rike landene allerede diskuteres i forbindelse med fornyelse av Kyoto-avtalens forpliktelser.
I tillegg snakkes det også om utslippsreduksjon i utviklingsland, og hvordan slike tiltak kan støttes økonomisk og teknologisk av de rike landene. Tiltak for å redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland er en del av disse diskusjonene.
|
Last ned Naturvernforbundets faktaark (PDF-format) |
Felles mål for framtida?
I tillegg til de fire såkalte byggesteinene over, skal man komme fram til en felles visjon (”shared vision”) for det internasjonale klimaarbeidet. I praksis kan dette bety et langsiktig mål for hvor mye utslippene skal reduseres, for eksempel fram til 2050, eller et mål for maksimal temperaturstigning verdenssamfunnet bør tillate, slik Norge og EU har foreslått.
Artikkelen ble sist oppdatert: 06.12.2010
