Kimakvoter
Klimakvoter blir stadig viktigere i norsk klimapolitikk. Det finnes en rekke ulike kvotesystemer. Vi gir deg en kort innføring i hvordan disse fungerer (og ikke fungerer).
Hva er en klimakvote?
En klimakvote er en rettighet til å slippe ut klimagasser. Det finnes i dag en rekke ulike kvotesystemer for klimagasser. Kyotoprotokollen som regulerer en rekke lands utslipp er bygd på konseptet om klimakvoter hvor landene som omfattes av avtalen tildeles en viss sum klimakvoter. EU har laget et eget kvotesystem for bedrifter som omfatter omtrent halvparten av EUs utslipp. Norsk industri er en del av EUs kvotesystem for bedrifter. Det finnes også et eget FN system for klimakvoter hvor tiltak i utviklingsland gis klimakreditter.
Klima og forurensningsdirektoratet forklarer i videoen hvordan kvotesystemet fungerer.
Hvilke bedrifter i Norge omfattes av kvoteystemet?
112 norske bedrifter omfattes av EUs kvotesystem. Disse bedriftene står for omtrent 40 prosent av Norges klimagassutslipp. Disse bedriftene har fått tildelt en ulik mengde klimakvoter (rettigheter til å slippe ut). Finn oversikt over hvor mange kvoter de har fått tildelt og hvor store utslipp de har hatt her.
Hvordan bruker nasjonen Norge klimakvoter?
Norge benytter seg av en kombinasjon av de ulike kvotesystemene. Vi kjøper og selger kvoter knyttet til Kyotoavtalen, vi deltar i EUs kvotemarked for bedrifter og vi benytter oss av FN systemet med klimakreditter fra u-land. Norges oppgave i internasjonal klimapolitikk er å vise at vi har et regnskap som oppfyller Kyotoavtalen. Dette regnskapet ser ut som følger (hentet fra rapportering til FN):
Denne tabellen viser hvordan Norge oppfyller Kyotoavtalen. Kyotomålet for 2010 er 50,1 millioner tonn (Mt). Vi er i 2010 ventet å ha utslipp som er 7,2 Mt over Kyotomålet. Av utslippskuttene våre har vi lov til å regne med at skogen i Norge tar opp i seg 1,5 Mt i året. Dermed har vi igjen et utslipp på 5,7 Mt som må kuttes.
Dette kuttes oppfylles ved at Norges industri får tildelt færre kvoter enn de har behov for. Bedriftene som omfattes av kvotesystemet er ventet å ha et utslipp på 22 Mt i 2010. De får i stedet tildelt 8,7 Mt og må kutte resten (eventuelt kjøpe kvoter tilsvarende resten). Norge har valgt å ikke tildele oljeindustrien gratis klimakvoter, men vil i stedet selge disse 6,3 millioner kvotene til industrien i EU.
Norge sitter så med et kvoteoverskutt på 1,3 Mt etter å ha oppfylt Kyotoavtalen. Men da Norge har valgt å overoppfylle Kyotoavtalen med 10 prosent må vi kutte 6,7 Mt mer enn det opprinnelige Kyotomålet. For å oppfylle dette målet kjøper vi 5,4 millioner u-lands kreditter.
Hva er problemet med klimakvoter?
Kvotesystemet fungerer ikke. Det er tildelt alt for mange klimakvoter. Mange bedrifter har faktisk fått tildelt langt flere kvoter enn de hadde behov for. Dermed fører ikke kvotesystemet til utslippskutt. I tillegg misbrukes kvotesystemet av mange slik for eksempel Norge ikke behøver å gjennomføre like store reduksjoner som vi ellers ville hatt behov for.
Les våre 10 grunner til at dagens kvotesystem ikke fungerer.
Artikkelen ble sist oppdatert: 08.07.2011
