Du er her:

Innlegg:

Levende fjorder og trygg sjømat

Vår rene og produktive kyst har en stor naturrikdom, og har gitt Norge et fantastisk grunnlag for fiskeri og sjømatproduksjon. Dersom vi forvalter fjordene og våre marine ressurser på rett måte, vil dette kunne foregå i et «evighetsperspektiv». Disse verdiene utfordres nå av utslipp fra ny gruvevirksomhet. Vi forventer at regjeringen sørger for at framtidige utslipp fra gruveindustrien ikke skal kunne utgjøre en trussel mot fjordmiljø, gyteområder og sjømattrygghet, og dermed også selve grunnlaget for norsk sjømatnæring.

Jan Skjærvø, generalsekretær i Norges Fiskarlag
Geir Andreassen, administrerende direktør i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL)
Svein Reppe, administrerende direktør i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL)
Hilde Rødås Johnsen, daglig leder i Norges Kystfiskarlag
Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet

På verdensbasis er det mangel på sjømat, og både verdens helseorganisasjon (WHO) og norske helsemyndigheter anbefaler økt inntak av sjømat av hensyn til folkehelsa. Norge eksporterer nå sjømat tilsvarende 33 millioner måltider hver dag, hele året. Skal Norge fortsatt være en stor og viktig internasjonal leverandør av trygg sjømat er vi helt avhengig av et rent hav- og fjordmiljø, intakte gyte- og oppvekstområder og produktive økosystem. Ivaretakelse av disse naturverdiene er også avgjørende for kvalitet, omdømme og markedsverdi av norsk sjømat. Kystsonen står i en særstilling. Det er her vi har våre viktigste gyteområder, mange av våre viktigste fiskerier og all vår oppdrettsproduksjon.

Økende råvarepriser har de siste årene ført til stor interesse for ny gruvevirksomhet. Det er i den forbindelse søkt om utslipp til blant annet Førdefjorden og Repparfjorden, i tillegg til en kraftig økning av utslippene til Ranfjorden og Bøkfjorden. Alle disse søknadene omfatter utslipp av flere millioner tonn gruveavfall per år. I tillegg til gruveavfall, omfatter søknadene også utslipp av betydelige mengder skadelige kjemikalier, og til dels tungmetaller. Utslippene er omsøkt i gyteområder for torsk og i nasjonale laksefjorder. I tillegg ligger flere av de omsøkte utslippene nær fiskeområder og havbruksanlegg. Dette er på ingen måte uproblematisk, heller ikke i forhold til internasjonalt regelverk.

Vi konstaterer at det nå er et stort politisk press for å innvilge de nevnte utslippssøknadene. Dette til tross for at det finnes kunnskap om betydelige negative virkninger på det marine livet. Fiskeridirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning er blant de som har uttalt seg sterkt kritisk. Kommende avgjørelser i disse sakene må derfor tas på basis av vårt nasjonale og internasjonale ansvar for et levende marint miljø langs norskekysten, samt trygge tverrfaglige vurderinger. Avgjørelsene må ikke tas på grunnlag av politisk press eller ønske om billigst mulige løsninger.

Vi er i utgangspunktet positivt innstilt til ny næringsvirksomhet. Forutsetningen er at utslipp av avfall, kjemikalier og tungmetaller ikke må utgjøre en trussel mot naturen i fjordene, gyteområder, mattrygghet og sjømatnæring. All erfaring tilsier at det er svært vanskelig og kostbart å rydde opp i etterkant. Vi er derfor svært opptatt av å etablere best mulig dialog og samarbeid med både bergverksnæring, forurensningsforvaltning og regjeringen, for å hindre nye skadelige utslipp til fjordene.

Til tross for dette, konstaterer vi at sjømatnæringas forvaltningsorganer og faginstitutter, sjømatorganisasjoner og miljøorganisasjoner i svært liten grad har fått anledning til å delta i sentrale nasjonale prosesser, som legger rammene for framtidige utslipp fra blant annet gruveindustrien. Sjømatorganisasjonene har flere ganger fremmet felles innspill overfor regjeringen om hvordan en kan oppnå en bedre forvaltning av disse sakene. Vi har fortsatt ikke, mer enn to år etter at innspillene første gang ble gitt, fått noen konkrete svar.

Sjømatnæringen og regjeringen samarbeider nå om en stortingsmelding om «Norge som verdens fremste sjømatnasjon». Fra før har vi en nasjonal målsetting om å stanse tapet av biologisk mangfold. Skal disse visjonene oppfylles må vi være i front, også med hensyn til fjordmiljø og mattrygghet. Etter vår oppfatning må vi også ha som ambisjon å bli verdens fremste i forhold til bærekraftig og samfunnsnyttig forvaltning og utnyttelse av mineralressursene. Vi konstaterer at EU avsluttet sitt siste sjødeponi for gruveavfall i 2003, og at land som Kina, USA, Australia, Brasil og Canada i praksis nå har forbudt sjødeponi. FN er også tungt engasjert i arbeidet for å få utslipp av gruveslam fra landsiden inn under like sterk kontroll som dagens internasjonale regelverk for utslipp i åpent hav. Etter vår oppfatning vil det være både oppsiktsvekkende og uakseptabelt, dersom regjeringen legger opp til at norsk gruvevirksomhet skal ha svakere miljø- og utslippskrav enn det som er normen internasjonalt.
 
Det er nå vi kan stake ut en god kurs for framtida. I løpet av de kommende månedene planlegger regjeringen å fullføre både en nasjonal mineralstrategi og en stortingsmelding om «Norge som verden fremste sjømatnasjon». Vi forventer en god samordning av disse strategiene, samt klare føringer for beskyttelse av fjordmiljø og sjømatnæring mot skadelige utslipp og påvirkninger fra blant annet gruveindustrien. Vi forventer også at den kommende mineralstrategien sendes på en bred offentlig høring. Slik kan denne strategien få nødvendig legitimitet. Dersom vi i fellesskap følger opp disse forventningene, vil vi kunne sikre en levende kyst, rene fjorder med stort naturmangfold og trygg sjømat for framtida.