11. mars 2011 la den rødgrønne regjeringen fram sin oppdaterte "Forvaltningsplan for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten". Her følger en oppsummering av hele den oppdaterte forvaltningsplanen.

Om havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja:

Det iverksettes ikke konsekvensutredning etter petroleumsloven i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Heller ikke i de områdene utenfor Lofoten som allerede er konsekvensutredet, skal det settes i gang petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden.

Om delelinjeområdet i Barentshavet og områdene langs Finnmarkskysten:

I delelinjeområdet for Barentshavet settes det i gang en konsekvensutredning etter petroleumsloven. Dersom konsekvensutredningen gir grunnlag for det vil regjeringen legge frem en stortingsmelding som anbefaler åpning av disse områdene for oljevirksomhet. Statens miljøetater har uttalt at det er kunnskapshull om livet i havet i disse områdene, og Naturvernforbundet mener at det derfor må gjennomføres en miljøkartlegging. I stortingsmeldingen som ble lagt fram 11. mars varsles det også om at staten vil foreta seismikkskyting i delelinjeområdet for å finne ut mer om petroleumsressursene i området. Seismikkskyting har en skremmeeffekt for fisk.

I et belte 35-50 km langs Finnmarkskysten og på Eggakanten blir det nå gjenåpnet for oljeboring. Området har siden 2006 vært stengt for ny petroleumsaktivitet. I dette området har både Direktoratet for Naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet advart mot oljeboring på grunn av viktige gyteområder for fisk og hekkeområder for truede sjøfuglbestander som lomvi.

I tillegg svekkes de strenge miljøkravene som til nå har vært gjeldende i Barenshavet. Senest i statsbudsjettet for 2011 skrev regjeringen at "Petoleumsaktivitet i nordområdene er underlagt de strengeste miljøkravene for utslipp på norsk sokkel." Det stemmer ikke lenger. Nå innføres de samme reglene i Barentshavet som resten av norsk sokkel. Til nå har det vært en forutsetning at det ikke skal være utslipp til sjø av borekaks og produsert vann.

Naturvernforbundet mener at 50 km grensen langs kysten og de strenge utslippskravene må beholdes. Ifølge Havforskningsinstituttet tilsier nyere forskningsresultater at faren for langtidsvirkninger av produsert vann på fisk bør tas mer på alvor, ikke mindre slik det blir nå.

Om kunnskapsinnnhentingen:

Regjeringen vil fortsette kunnskapsinnhentingen gjennom den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. 

Temaene vil bli fastsatt i samspill med regionale og lokale myndigheter, sektormyndigheter og fagmiljøer.Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes i en eventuell konsekvensutredning om petroleumsvirksomhet, og kunne brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen.

Kunnskapsinnhentingen skal blant annet fokusere på følgende:

- Det vektlegges blant annet at miljøkartleggingen gjennom forskningsprogrammet MAREANO skal fortsette, havområdene utenfor Lofoten vil prioriteres.

- Det skal gjennomføres studier om verdiskapningspotensialet for økt satsning på fiskeri og reiselivsnæringen i regionene.

- Det skal også hentes inn mer kunnskap om miljørisiko og virkninger av et potensielt oljeutslipp utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

- Kunnskapen om bakgrunnen for nedgang i sjøfuglbestandene skal økes. Regjeringen skal etablere en arbeidsgruppe bestående av sjøfugleksperter og havforskere som skal utrede sammenhengene mellom nedgangen i mange av sjøfuglbestandene og tilgangen på næring og foreslå eventuelle tiltak for å bedre næringstilgangen for sjøfugl.

- Styrket kunnskap om hvordan ulike påvirkninger fra menneskelig aktivitet, som klimaendringer og havforsuring, miljøgifter, fiskerier, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet, virker sammen på økosystemene i havet.

- Kartlegge tilgjengelighet av mannskap og andre ressurser ved langvarige beredskapsaksjoner i forvaltningsplanområdet, beredskapsbehov i kyst- og strandsone og videreutvikle metoder for oljeoppsamling og strandrensing ved aksjoner i arktiske strøk og utvikle en operativ veileder for strandrensing.

Om den utvidede og omstridte ordningen langs nordlandskysten:

Regjeringen har også utvidet ordningen for tildeling av utvinningstillatelser i modne områder - den såkalte TFO-ordningen. Dette ble lagt frem samme dag som forvaltningsplanen, men inngår ikke i selve forvaltningsplanen.

På norsk sokkel er det to typer tildelingssystemer, det ordinære og TFO.

TFO-tildelinger bruker bare ett år på hele prosessen, mens man ordinært bruker to år. Områder som er tildelt under TFO-ordningen binder også opp områdene for all framtid. I de ordinære rundene kan de områdene som ikke blir søkt utvunnet, tilbaketrekkes i neste runde dersom ny miljøkunnskap som fraråder boring legges fram.

TFO-ordningen var opprinnelig bare ment som et supplement til de ordinære tildelingene, og er svært omstridt fordi den ikke ivaretar hensyn til ny miljøkunnskap. TFO har blitt mer omfattende enn hva Stortinget forutsatte da de startet med det i 2003. Ordningen skal evalueres gjennom den varslede stortingsmeldingen om norsk petroleumsvirksomhet som legges frem denne våren.

Flere av områdene som nå kan søkes om gjennom TFO er i nærheten av sårbare korallrev og viktige gyteområder for blant annet torsk og hyse. Statens egne miljøeksperter har i flere tilfeller advart sterkt mot oljeboring i disse områdene. Flere av områdene som regjeringen i den nye stortingsmeldingen inviterer oljeindustrien til å bore i, ligger rett ved havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja som de i samme melding varslet at de ikke ville åpne for oljeboring.

Om mer seismikk langs nordlandskysten:

I tillegg varsler regjeringen nå at staten vil gjennomføre seismikkskyting i områder langs Nordlandskysten (uåpnede deler av Nordland IV og Nordland V) som ikke er åpnet for oljeboring i den oppdaterte forvaltningsplanen. Disse vil bli vurdert åpnet i oppdateringen av den helhetlige forvaltningsplanen for Norskehavet.