Det er ikke uten grunn at FN valgte nettopp 2010 som året for naturmangfold. 2010 er nemlig året verden satte seg som frist for å stanse tapet av biologisk mangfold. Men foreløpig er det ingen grunn til å sprette champagnekorkene.

Når FN nå inviterer sine medlemsland til å markere FNs naturmangfoldår, er det i vissheten om at naturtyper, dyre- og plantearter forsvinner for alltid hver eneste dag.

Å snu denne trenden er ikke bare hovedmålet for markeringen, det er også målet når partslandene til FNs konvensjon om biomangfold møtes i oktober i år.

Ambisiøse mål
2010-målet ble først vedtatt på FNs Verdenskonferanse om bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002.  Der ble medlemslandene enige om ”Å oppnå en betydelig reduksjon av tapet av naturens mangfold innen år 2010”.

Året etter fulgte EU opp, og hevet listen noen hakk over FNs ambisjoner. På ministerkonferansen i Kiev i 2003 ble EU-landene enige om å "stanse tapet av biologisk mangfold  innen 2010". 

Også norske myndigheter har forpliktet seg til 2010-målet. Bondevikregjeringen var de første til å fastsette dette målet for Norge, og de rødgrønne videreførte målet i sin Soria Moria-erklæring.

Det ble tidlig klart at 2010-målet var svært ambisiøst, og krevde politisk handling på mange plan dersom det skulle nås. I naturmangfoldets år er det klart at målet ikke ble nådd.

I oktober skal det skrives en ny FN-deklarasjon om naturmangfold. Da møtes verdensledere og statsråder fra alle medlemslandene i Nagoya i Japan. Da vil nye målsettinger bli fastsatt,  med hovedfokus på hvordan man i praksis skal få stanset tapet av naturmangfold ved å benytte seg av allerede vedtatte planer og lover.

Hvem står bak i Norge?
Miljøverndepartementet har hovedansvaret for Naturmangfoldåret, men det er Direktoratet for naturforvaltning som står for gjennomføringen. De har lagt stor vekt på samarbeid for å markere året, og har fått en mengde organisasjoner, utdanningsinstitusjoner og andre instanser med på markeringen.