Du er her:

Kardinalbille.

Kardinalbille. Foto: Erik Brenna

Må vi ta vare på alt?

Hvordan kan en liten bille stanse et helt byggeprosjekt? Når man går så langt for å ta vare på tilsynelatende små og ubetydelige naturverdier, er det fordi det er mer enn bare den ene lille arten som står på spill.

Naturen lever og er frisk takket være samspillet mellom alle artene som lever i naturen. Uten rovdyr får vi for mange byttedyr, og uten sopp og nedbrytere råtner aldri ting bort.

Vi vet ikke alltid hva de enkelte artene betyr for naturen og for økosystemene rundt seg. Etterhvert som en og en art dør ut, er det omtrent som å ta ut en og en murstein fra en vegg eller ett og ett kort fra et korthus. Før eller siden vil man ta ut for mange, og det hele kan rase sammen.

Antakelig finnes det rundt 60 000 arter i Norge, men vi har foreløpig bare registrert 40 000 av disse. Alle er unike og spiller en større eller mindre rolle i naturen. Globalt er mellom 1,5 og 2 millioner arter beskrevet. Hvor mange som faktisk finnes kan vi bare spekulere i.

Verdien av en intakt natur?

Robuste økosystemer, med stort mangfold av arter og gener, sikrer tilgangen til mat, rent vann, naturressursene vi utnytter for å bygge hus og skaffe energi. Det er dette vi kaller økosystem-tjenester.

Disse tjenestene er naturligvis uvurderlige, men økonomen Pavan Sukhdev har likevel forsøkt å gi et estimalt på hvor mye dette er verdt i kroner og øre. FNs utviklingsprogram gav ham oppdraget, og ifølge Sukhdevs rapport er økosystem-tjenestene anslått til en verdi av 21-27 000 milliarder dollar globalt.

FAKTA: Klima gjør ting enda verre

Klimaendringene vil bidra til enda større artstap, fordi de vil endre leveforholdene raskere enn mange arter i naturen rekker å tilpasse seg.

Noen arter vil kunne redde seg ved å forflytte seg til områder der det fortsatt er levelig for dem. Men da er de helt avhengige av å ha sammenhengende naturområder og korridorer der artene kan spre seg.

Forsvinner i rekordfart

En art består av flere individer som er nesten helt like hverandre. Normalt oppstår det flere arter enn det forsvinner, men i dag forsvinner artene 100-1000 ganger raskere enn det som er naturlig.

Med andre ord - veldig, veldig fort.

Disse artene kommer aldri tilbake, og det vil ta flere hundre millioner år før naturen greier å lage like mange nye arter som det vi hadde på det meste.

Utdøelsesperioder

Menneskene er hovedårsaken til at jordkloden nå er inne i det som kalles den sjette utdøelsesperioden for arter. Et par av de andre kjenner vi godt, slik som da dinosaurene fikk en komet i hodet for 68 millioner år siden. Det samme skjedde antakelig også enda tidligere, nærmere bestemt for 250 millioner år siden, under det forskerne kaller "The great dying".

Grunnen til at så mange organismer rundt oss dør ut, er at vi ødelegger leveområdene deres. Vi omdanner naturen ved f.eks. hogst i skogen, opprettelse av jordbruksarealer, bygging av bolig- og hytteområder, kjøpesentre, veier, parkeringsplasser, flyplasser osv.

Også andre årsaker spiller inn, slik som overhøsting og jakt, forurensning, miljøgifter, flytting av arter, og i noen tilfeller vår frykt for naturen og det som lever der.

Tør vi ta sjansen?

Det er vanskelig, eller faktisk i de fleste tilfeller umulig, å få oversikt over konsekvensene våre små og store inngrep kan få for naturen. Én av tre arter er fremdeles uoppdaget, og vi vet minimalt om samspillet mellom dem og om hvor viktige de er for økosystemet de lever i.

Dette er grunnen til at Naturvernforbundet mener man må følge føre var-prinsippet når vi gjør inngrep i naturen. I denne sammenheng betyr det at inngrep i naturområder ikke kan gjøres dersom man ikke har oversikt over hvor alvorlige konsekvensene kan bli.

FAKTA: Sier en ting og gjør noe annet

Norge forpliktet seg gjennom både internasjonale avtaler og nasjonale målsettinger til å stanse tapet av arter og naturtyper i løpet av 2010.

Det greide vi ikke. Nå er det nye målet å stanse utviklingen innen 2020.

Les mer om hvordan vi mener det kan gjøres i rapporten Biologisk mangfold 2020.

Norske arter i fare

Enkelte områder i Norge er mer sårbare for våre inngrep enn andre, og enkelte naturtyper og arter er allerede så truet at de risikerer å bli borte for alltid.

Strandsoner langs kyst og sjøer er ofte mye utbygd av hus og hytter. Skog og natur har vi mye av, men det er en svært liten andel av den som faktisk er gammel urskog eller skog som ikke er rørt på svært lenge, såkalte inngrepsfrie naturområder. Det aller meste er berørt av hogst, skogsveier, strømledninger, hytter og lignende.

Hvis vi tar utgangspunkt i at hele Norge en gang var uberørt av mennesker, var halvparten av denne urørte naturen borte i år 1900. I 1948 var andelen inngrepsfri natur redusert til 34 prosent, mens vi i dag bare har litt over 10 prosent igjen av det som en gang var.

Hvor viktig er egentlig en bille?

Kanskje er ikke den éne billen så viktig. Kanskje er ikke de andre billene som ligner på den viktige heller. Men kanskje er det akkurat denne billen som sørger for at det treet der borte lever. Kanskje det treet der gir mat til 300 forskjellige insektarter, 14 fuglearter, fire typer sopp og en type lav. Uten at billen har gjort jobben sin ville kanskje ikke treet gitt deg epler.

Kanskje du også har bruk for billen, om du tenker deg grundig om?

Hva gjør vi - til nett

Hva gjør vi?

Naturvernforbundet jobber over hele landet for å ta vare på naturen. Våre fylkes- og lokallag kjemper for å ta vare på de lokale naturperlene, der du bor.

Hva mener vi - nett

Hva mener vi?

Det er naturen som gjør at det går an å leve på jorda. Den gir oss ren luft, rent vann, medisiner, mat og unike opplevelser.

Hva kan du gjøre

Hva kan du gjøre?

Naturvernforbundets 20 000 medlemmer gjør en forskjell. Men vi trenger flere. Dette gir oss mer gjennomslag for de gode løsningene