Klimarådgiver Bård Lahn er noe betenkt før klimatoppmøtet i København.
Hardere klimafront
192 land møtes nå til det miljø- og utviklingsminister Erik Solheim kaller den mest omfattende, viktigste og vanskeligste forhandlingsprosess mennesket noen gang har drevet. Gapet mellom rike og fattige land framstår nå det største problemet.
Hvor store utslippskutt skal de rike landene skal komme med? Et spørsmål som har vært mye omtalt, uten at man har kommet noe særlig nærmere en løsning. Det er i dag stor avstand mellom hva de rike landene tilbyr av utslippskutt og hva u-landene sier må til.
— Det er veldig bekymringsfullt. En av partene må slakke veldig av på kravene sine, sier Bård Lahn, klimarådgiver i Naturvernforbundet og medlem av den norske delegasjonen.
— Men at de fattigste u-landene skal gi seg på målet om 40 prosent kutt i i-land ser jeg ikke for meg.
Koalisjon av uvillige?
Han frykter at man kan komme til å få en koalisjon av uvillige, som for eksempel at USA og Kina går sammen om en svakere avtale.
— Det er heller ikke mange land som har en slik politisk situasjon at de kan gi lovnader om større kutt over bordet under en forhandlingsrunde, sier Lahn.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mener at ikke bare i-landene bør ha utslippskrav. Det bør også stilles krav til de raskt voksende u-landene, som India, Brasil og Kina.
— Det viktigste er hvordan forholdet mellom de rike landene og de raskt voksende u-landene skal være. Men man kommer ikke unna at også disse landene også må stilles krav til og må levere, sier Solheim.
Forsiktig optimist
Solheim kaller seg selv forsiktig optimist foran København.
— Men det betyr ikke at man kommer til å få et klimapolitikkens Big Bang som løser alle problemer. Og vi vil heller ikke lykkes med å få en folkerettslig forpliktende avtale i København, sier han, men legger til at det ikke må være tvil om at det er noe Norge går inn for. Solheim tror på en sterk bindende politisk avtale, som må ligge som en forutsetning for å komme fram til en folkerettslig avtale, som må komme i 2010.
— Dette er den mest omfattende, viktigste og vanskeligste forhandlingsprosess mennesket noen gang har drevet, sier han.
Solheim ser på USA som den viktigste enkeltaktøren, og mener at etter at Obama ble president, så har det vært et annet klima i klimaforhandlingene.
— Men det USA så langt har forpliktet seg på, er ikke godt nok for samfunnet og heller ikke for Norge, mener Solheim.
Videre konflikt
På klimamøtet i Barcelona i november hardnet frontene mellom de rike og fattige landene ytterligere.
Da Afrika-gruppen stormet ut av forhandlingene etter bare en dags diskusjoner, var det noe av det mest actionfylte som har skjedd i løpet av de siste to års forhandlinger. Og pressekonferansen som fulgte ga ikke bud om en snarlig løsning.
— De siste 3-4 årene har man ikke kommet fram til noe konkret. Vi står til ansvar for våre regjeringer og vårt folk, men vi trenger å reflektere over at Afrika og det afrikanske folk lider og dør akkurat nå, mens industrilandene ikke vil foreta seg noe, sa Algeries sjefsforhandler Kamel Djemouai.
Dagen etter var ikke Djemouai til stede på forhandlingene, etter at han var blitt kalt hjem av egne myndigheter. Den britiske avisen The Guardian skriver at andre afrikanske delegasjoner fikk telefoner fra hjemlige regjeringer om ikke å sette forhandlingene i fare rett før København. Algerie innrømmet at Djemouai var hjemkalt, men benektet at det var på grunn av Afrika-gruppens standpunkt.
Skal fortsatt forhandle
Allerede dagen etter var fortsatte forhandlingene, og EU-kommisjonens forhandlingsleder, Artur Runge-Metzger, sa at man hadde hatt lange møter med de afrikanske landene, og at man nå kunne la forhandlingene gå framover.
På spørsmål om hva EUs reaksjon på Afrika-gruppens boikott av forhandlingene var, svarte Runge-Metzer at man trenger å komme fram til konklusjoner i København.
— De afrikanske landene peker på påvirkningen av klimaendringer i Afrika, men om man ser på finansieringspakken som ligger på bordet går mesteparten av de pengene rett til Afrika, sa han.
Vil ikke ofres for USA
Afrika-gruppens mål med boikotten var å få de rike landene til å sette seg bedre utslippsmål, sa Pa Ousman Jarju til Natur & miljø. Han er Gambias forhandlingsleder og en av talspersonene til Afrika-gruppen. Han gjorde det klart at de afrikanske landene ikke ville ofre en sterk klimaavtale for å få med USA.
— Slik det ser ut nå, tror jeg ikke noe håndfast vil komme ut av disse forhandlingene. Vi vil ikke at de rike landene skal gjemme seg bak USA, og vi er ikke villige til å vente på at USA kommer med i forhandlingene, sa han videre.
Flere mener at det som skjedde i Barcelona viser gapet som finnes mellom fattige og rike land. Forhandlere for EU klaget i etterkant over at man hadde mistet verdifull forhandlingstid, men støtten til Afrika-gruppen var betydelig. Og ikke bare fra de fattigste landene. Også land med store utslipp som Kina, India, Brasil og Indonesia sa offentlig at de støttet aksjonen. Mens ingen av de industrilandene som omfattes av Kyoto-avtalen, de såkalte Annex 1-landene, uttrykte støtte.
Så gjenstår det å se om gapet kan tettes i København.