- For en del arktiske arter, regner man med at et raskt varmere klima vil kunne føre til utryddelse, fastslår forskerne Christian Lydersen og Kit Kovacs fra Norsk Polarinstitutt i utredningen Svalbards fugler og dyr i et varmere klima.
- Enten vil de tilpasse seg, eller vil de dø ut. Nå skjer imidlertid endringene så raskt at det kan bli vanskelig for artene å tilpasse seg, sier Lydersen til Miljøjournalen.
- Uhyre dramatisk
Direktør Pål Prestrud ved Cicero senter for klimaforskning uttaler seg gjerne forsiktig om klimaendringene og konsekvensene av dem. Nedsmeltingen i Arktis har fått ham til å ta bladet fra munnen.
- Jeg prøver å unngå de sterke ordene, men denne gangen mener jeg utviklingen er uhyre dramatisk. I år ble det satt ny bunnrekord for isutbredelsen i Arktis. Den forrige bunnrekorden fra 2005 ble slått med 20 prosent, eller 4,4 millioner kvadratkilometer is. Og det har smeltet på ett år, påpeker Prestrud.
En hel næringskjede truet
En vesentlig del av næringskjeden i Arktis er knyttet til iskanten. I løpet av den korte sommeren skjer det en enorm produksjon der isen møter havet. Sollys døgnet rundt gir en eksplosjonsartet oppblomstring av alger og fettrike plankton. De blir mat for krepsdyr og fisk, som blir mat for hvaler, sjøfugl og sel, som i sin tur spises av isbjørn. Med et varmere klima uten is, blir hele økosystemet forandret. Nye arter vil komme fra sør, og for mange vil konkurransen med de nye artene bli en like stor trussel som det nye klimaet.
- De fettrike planktonartene er kaldtvannsarter. Vil få andre arter når temperaturen stiger. Endringen i sammensetningen av arter, vil også påvirke artene som er avhengig av isen, sier Lydersen.
Svart fremtid for ringsel
Spesielt alvorlig er situasjonen for ringselen. Den er den mest isavhengige av alle selartene. Ringselen blir født på isen, vokser opp på isen, parrer seg på isen, feller pels på isen og har for øvrig det meste av sin livssyklus knyttet til isen. De føder ungene sine i snøhuler som de graver ut over pustehull i isen.
- De spådde fremtidige klimaendringene med mindre is og varmere vær gjør at fremtiden for denne selarten ikke ser særlig lovende ut, noe som også innebærer en dyster fremtid for isbjørnen, som hovedsakelig lever av denne selarten, står det i en utredning som Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Trømsø står bak.
Uten tilgang på snø, blir ringselen et lett bytte. Ungene er så små at selv polarmåker klarer å ta dem.
- Går ringselen gått på land, vil så godt som alle bli tatt av rovdyr, sier Lydersen.
Grønlandssel, hvalross, storkobbe og klappmyss
Mange andre selarter er også avhengig av isen for å overleve. Grønlandssel, klappmyss, storkobbe og hvalrossen bruker isen til yngling, hårfelling og hvile. Alle kaster de ungene opp på isen, hvor de lever den første tiden. I dårlige isår er det registrert stor dødelighet blant ungene til grønlandssel og klappmyss. Det er mulig storkobbe og hvalross kan tilpasse seg yngling på land, da de i deler av utbredelsesområdet bruker strender som hvileplattform. Mer alvorlig er det at tilgangen på bunndyrene de to artene lever av vil reduseres dramatisk når isen trekker seg tilbake.
Grønlandshval, hvithval og narhval
- Hvordan de ulike hvalartene vil takle et endret klima er mer usikkert, men det er antydet at det kan ha store konsekvenser for de rent arktiske artene grønlandshval, hvithval og narhval, sier Lydersen.
Av de tre regnes grønlandshvalren som den mest istilpassede. Når isen begynner å smelte, følger den etter iskanten nordover og inn i polhavet. De er avhengig av små krepsdyr, som lever i iskanten. Endringer i isforholdene vil derfor ha stor betydning for hvalarten, som nesten ble utryddet av hvalfangere mellom 1600- og 1900-tallet. Selv om den lenge har vært fredet, har den ikke greid å ta seg opp igjen. Om den kan overleve uten sommeris, er vanskelig å si, men forskerne er bekymret.
Sjøfugler får fattigere føde
- Klimaeffekten på sjøfugler vil i første rekke være en konsekvens av endringer i byttedyrbestandene, sier Lydersen.
Alkekonge, polarlomvi, ismåke og havhest er arter som lever nær isen og er avhengig av småfisk som beiter på de fettrike planktonarter. Med et varmere klima, venter man at sørlige og minsdre energirike arter vil ta plassen til dagens planktonarter. Det kan føre til en dramttisk reduskjon i reproduksjonspotensialet til flere av sjøfuglene, i og med at de må fly mange flere turer for å skaffe nok energi til de voksende ungene.
Noen kommer, noen går
At de høyarktiske artene går dårlige tider i møte, betyr ikke at dyrelivet forsvinner fra området. Varmen vil bane vei for en rekke arter og gi et langt mer produktivt system enn i dag.
- I tillegg bør man ikke glemme den ofte overraskende tilpasningsevnen mange arter har. Vi kan derfor ikke se bort fra muligheten til at i hvert fall noen av de arktiske dyre- og fugleartene vil kunne klare seg i det nye klimaet som kommer, sier Lydersen.
Ringselen er helt avhengig av is og snø for å overleve. (Foto: Photos.com)
Grønlandsselen får det svært vanskelig når polisen smelter. (Foto: Photos.com)
Isbjørnene går en usikker fremtid i møte. (Foto: Karel Delvoye/Istockphoto)
