- Havforskningsinstituttet er blitt en næringsrettet og politisk aktør. Den senere tiden har instituttet kommet med så mange høyst overraskende og vitenskaplig tvilsomme uttalelser at vi begynner å tvile på instituttets integritet, sier fagrådgiver Per-Erik Schulze i Norges Naturvernforbund.
Naturvernforbundets marine avdeling har i lengre tid vært oppmerksomme på utviklingen i Havforskningsinstituttet. Forbundet mener at instituttet har et spesielt ansvar som Norges ledende marine forskningsmiljø, et ansvar instituttet ikke er seg bevisst.
- Havforskningsinstituttet har i større grad blitt et konsulentfirma, som opererer på det frie marked, sier Schulze.
Kommunikasjonsdirektør Kari Østervold Toft i Havforskningsinstituttet tilbakeviser Naturvernforbundets påstander.
- Dette er positivt feil. Det er bare en liten del av vår virksomhet som er industrielt finansiert, bare 5-6 millioner i et budsjett på 700 millioner. Nå skal vi dessuten bli mye mer forvaltningsrettet. Det nye forskningskonsernet Nofima vil ta flere av de oppdragene Havforskningsinstituttet har hatt, sier Østervold Toft.
- Det ligger ingen som helst politiske intensjoner bak vår forskning. Vi er opptatt av å spre faktuell informasjon, sier seniorforsker Hein Rune Skjoldal i Havforskningsinstituttet.
- Klimaendringer lønnsomt
Naturvernforbundet reagerer kraftig på at Havforskningsinstituttet nylig var ute og fortalte at norske fiskere vil tjene store penger på klimaendringene.
- Et endret klima vil bety at Barentshavet nærmer seg optimal temperatur for viktige fiskearter som torsk, sild, hyse og sei. Det vil gi høyere produktivitet, sa seniorforsker Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet til Dagsavisen 16. januar. Sundby understreket at dette forutsetter at den globale temperaturen ikke stiger med mer enn to grader.
- Etisk forkastelig, repliserer Schulze. - Sundby vet at en slik oppvarming vil få store konsekvenser for kystfiskerne. Som et nasjonalt hovedkompetansesenter for det marine miljø burde ikke Havforskningsinstituttet gå ut med slike påstander.
- Klimaendringer ikke lønnsomt
- Vi har vanskeligheter med å forstå hvorfor Havforskningsinstituttet plutselig er for klimaendringene. Når gytefeltene flytter seg nordover fra Lofoten vil det ha store konsekvenser for kystsamfunnene, kystfiskerne og de kystnære økosystemene. Høyere temperatur kombinert med høy næringssaltforurensning kan gi dramatiske utslag i planktonendringer og dårlig kystvannkvalitet. Det vil også ramme tareskogene som torsken er avhengig av, sier Schulze.
- Hardangerfjorden er overgjødslet
Den 8. januar meldte Statens forurensningstilsyn og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) at en rekke fjordområder på Sør-Vestlandet er overgjødslet med næringssalter, blant dem Hardangerfjorden. Det skulle ikke gå mer enn to dager før Havforskningsinstituttet var på banen med en motmelding.
NIVA hadde vært på tokt i Hardangerfjorden og kunne fortelle om en kraftig reduksjon i sukkertarebestanden.
- Funnene peker på overgjødsling. Siden 1995 har de menneskeskapte tilførslene av næringssalter til Hardangerfjorden økt med nesten 100 prosent. I 2005 stod oppdrettsnæringen for tilnærmet 100 prosent av de menneskeskapte tilførslene av fosfor og nesten 80 prosent av nitrogentilførselen til Hardangerfjorden, meldte NIVA.
- Hardangerfjorden er ikke overgjødslet
To dager senere var Havforskningsinstituttet, som har tatt en rekke oppdrag for oppdrettsnæringen, på banen.
- Havforskningsinstituttet mener at de store fjordene på Vestlandet, inkludert Hardangerfjorden, i liten grad er påvirket av utslipp fra fiskeoppdrett, sto det å lese i en pressemelding fra instituttet.
- Å si at Hardangerfjorden ikke er overgjødslet er en helt hårreisende påstand. Her har Havforskningsinstituttet interesse av å dekke over overgjødslingen, mens NIVA har interesse av å trekke den fram, av hensyn til sine oppdragsgivere. Når de opptrer på denne måten, er de ikke forskningsaktører, men konsulentfirmaer, sier Schulze.
Fremmed oppdrettslaks
I fjor havnet Havforskningsinstituttet i krangel med Artsdatabanken, da en forsker fra instituttet gikk ut med en krass artikkel i Bergens Tidende og hevdet at rømt oppdrettslaks ikke er en fremmed art i norske elver. Denne forskeren beskyldte også Artsdatabanken for å leke miljøpoliti og for å blande politikk og fag.
- Jeg kan bekrefte at vi reagerte sterkt på denne artikkelen, og at vi ba Havforskningsinstituttet om en nærmere redegjørelse, uttaler Ivar Myklebust, direktør i Artsdatabanken.
Han forteller videre at Havforskningsinstituttet og Artsdatabanken har hatt et møte om dette på direktørnivå, og at det ikke er noen faglig uenighet om at rømt oppdrettslaks utgjør en betydelig trusselfaktor mot vill laks. Det er imidlertid forskjelllige synspunkter på prosessen knyttet til risikovurderingene og om fremmede genotyper skal inkluderes i arbeidet med risikovurdering av fremmede arter.
- Jeg mener at vi gjennomførte en bra prosess knyttet til risikovurderingene, en prosess Havforskningsinstituttet faktisk var involvert i, sier Myklebust.
