I fjor ble det samlet inn i overkant av 76 000 tonn EE-avfall (elektronisk og elektrisk avfall), hvorav 77 prosent ble gjenvunnet til nye råvarer, viser tallene fra Elretur.
Selv om gjenvinningsgraden er høy, mener Jensen det kastes alt for mye.
— Det er et kostnadsspørsmål, og mye gjelder muligheten til å reparere innen de frister som lov om forbrukerkjøp setter, sier han.
Han presiserer at det er ulikheter mellom produktgruppene, og mener også at det er et problem med tilgang på teknisk personell.
— Grunnen til at mange kaster og så kjøper nytt er at man tror at det ikke lønner seg å få sett på gjenstandene. Man kjøper heller nytt enn å få utbedret bagateller, sier han.
Løsningen er samarbeid
Jensen ser for seg en løsning på problemet hvor flere instanser samarbeider for å komme problemet til livs.
— Kommunene kan for eksempel samarbeide med ideelle organisasjoner og servicebedrifter. Men her må det må tas noen initiativ for å få dette i gang, sier Jensen.
Jensen sier det må det en holdningsendring til blant forbrukerne. Hver familie bruker hvert år rundt 35 000 kroner på elektroniske og elektriske artikler, og man skifter ut artikler med høyere frekvens enn man gjorde tidligere.
— Dette er et sammensatt problem. Lønningene er på vei opp, samtidig som prisene på for eksempel vaskemaskiner ikke har økt noe særlig de siste årene. Dermed blir det å kjøpe nytt forholdsvis rimelig i forhold til å reparere.
Fem prosent farlig avfall
Elretur AS er et landsdekkende returselskap for innsamling, gjenvinning og miljøriktig håndtering av elektrisk og elektronisk avfall. Mesteparten av det de gjenvinner er metaller, men også en god del plast og CRT-glass fra dataskjermer og fjernsyn. Ifølge tall fra Elretur bidro de i fjor til en samlet reduksjon av klimagasser tilsvarende 770 000 tonn CO2. Mesteparten av disse utslippsreduksjonene står håndtering av KFK-gasser for, men også gjenvinning av metaller bidrar i regnskapet.
Samler inn 88 prosent
Ole Strøm, økonomisjef i El-retur, sier at når det gjelder forbrukerprodukter så samler de inn 88 prosent av totalen.
Han er et stykke på vei enig med Jensen i at de produktene det er plass til i restavfallet er et problem, som MP3-spillere og liknende.
— Men vi samarbeider med kommunene og et selskap som heter Ella Miljøbil med informasjon til skolene om gjenvinning og retur.
Samtidig sier Strøm at Elretur ser at småprodukter utgjør en stadig større del av det som samles inn. Strøm mener at de nå samler inn opp mot 60 prosent av alle småelektriske artikler, og at tilsvarende tall var mye lavere for bare 5-6 år siden.
Også Strøm mener det finnes potensiale for ombruk, og ønsker å få opp andelen av varer som brukes på nytt.
Her demonteres en vaskemaskin. Odd M. Jensen i Elektronikkbransjen vil ha mer reparasjon og mindre kasting. (Foto: Elretur)
Altfor mye brukbart utstyr ender sine dager på denne måten. (Foto: Istockphoto)
