Du er her:

Slik kan artsmangfoldet reddes

84 arter er nå utdødd og ytterligere 269 er kritisk truet i Norge. Vi har bedt noen av landets fremste eksperter gi Regjeringen oppskriften på hvordan artsmangfoldet kan sikres for kommende generasjoner. De avsier en fellende dom over regjeringens innsats for norsk natur.

Norge har, sammen med en lang rekke land, bundet seg til å stanse tapet av arter innen 2010. Det er imidlertid lite som tyder på at regjeringen Stoltenberg skal klare det. Samtlige eksperter Natur & miljø har vært i kontakt med gir regjeringens arbeid på dette området strykkarakter. Ingen tror det er mulig å stanse artstapet på halvannet år.

Men de har klare meldinger til Regjeringen. Skal utryddelsen av arter stanse må det handles nå – og oppskriften er enkel: Vern mer skog, kartlegg ukjente arter og natur og gi artsmangfoldet forkjørsrett i den nye Naturmangfoldloven som nå blir utarbeidet.

Vi spurte om de viktigste tiltakene for å sikre det norske artsmangfoldet for kommende generasjoner. Her er ekspertenes arbeidsplan for miljøvernminister Solheim:

Sigmund Hågvar, professor
Universitetet for miljø- og biovitenskap
- Tredoble skogvernet fra 1,5 til 4,5 prosent, koble oss på det svenske artsprosjektet og gi rikspolitiske retningslinjer som stopper oppspisingen av de siste villmarkene. I dag bare registrerer man tapet. Fremtidige generasjoner vil nok heller ha intakt natur enn en nøyaktig beskrivelse av hvordan den forsvant, svarer Hågvar, som er aktuell med boken ”Norsk natur – farvel?”

Dag Hessen, professor
Universitetet i Oslo
- Øk arealvernet, særlig for skog. Sørg for å implementere norsk biomangfoldlov snarest og ubeskåret, inkludert marine vernesoner. Dessuten er det viktig å redusere den lokale forvaltningen av sårbar natur. Norsk natur er et felleseie og også tilhører kommende generasjoner.

Peter Johan Schei, direktør
Fritjof Nansens institutt
- Det må gjennomføres en omfattende kartlegging av mangfoldet i Norge og de trusler de truede artene er utsatt for. I tillegg må vi få en skikkelig investering i verneområder, særlig i produktiv skog og andre biotoper der det er mange truede arter, svarer Schei, som mener at artsmangfoldet må integreres i den norske økonomien. Han mener at det bør utvikles systemer for verdsetting og betaling for økosystemtjenester der artsmangfoldet er avgjørende for tjenestene man vil sikre.

Ivar Myklebust, direktør
Artsdatabanken
- Tenk langsiktig! Styrk biologi som fag i hele utdanningskjeden. Dette er avgjørende for at biologisk mangfold i fremtiden skal få den nødvendige plass i samfunnsutviklingen. Samtidig må man styrke kunnskapen om arter og naturtyper i Norge, svarer Myklebust.

Også han mener at Norge snarest må knytte seg til det svenske prosjektet for kartlegging av nordisk natur og etablere et 5-årig program for slik kartlegging i Norge.

Gunnar Kvassheim (V), leder
Stortingets energi- og miljøkomité
- Legg fram et ambisiøst forslag til ny naturmangfoldslov som er målrettet og omfattende i forhold til å ta vare på viktige leveområder for truede arter. Vernearbeidet må også trappes betydelig opp. Det må på plass mer nytt vern, og skjøtselen av de områdene vi allerede har vernet må bli bedre. Regjeringen bør også avskaffe ordningen med statssubsidier til miljøinngrep som bygging av skogsbilveger.

Lars Haltbrekken, leder
Norges Naturvernforbund
- Øk kunnskapen, vi mangler kunnskap om to tredeler av artsmangfoldet. Regjeringen må sørge for langt mer vern, spesielt vern av skog. Vi mener det bør bli lønnsomt for kommunene å ta vare på norsk natur. Dette kan gjøres enkelt gjennom kommunenøkkelen.

Ingeborg Gjærum, leder
Natur og Ungdom
- Regjeringen må sikre en god naturmangfoldlov som gjelder både på land og i havet. Utslippene av klimagasser må reduseres. På sikt vil økt temperatur utgjøre den største trusselen mot naturrikdommen. Dessuten må man ta vare på artsrike og verdifulle områder. Det betyr både et omfattende skogvern og at sårbare havområder gis status som varig petroleumsfrie områder, så oljeindustrien holder fingrene av matfatet.

Rune Aanderaa, daglig leder
Samarbeidsrådet for biologisk mangold
- Det viktigste Regjeringen kan etterlate seg er en god naturmangfoldlov som sikrer ivaretakelse av truede arter og naturtyper. I disse dager er det en intern strid i Regjeringen om dette. Senterpartiet vil ikke ha innretninger som kan hindre grunneiere og kommuner til å gjøre hva de vil. For dem er det tilsynelatende greit å utrydde arter, svarer Aanderaa.

Frode Ødegaard, seniorforsker
Norsk institutt for naturforskning
- Regjeringen må nå starte et betydelig nasjonalt løft for heving av kompetanse og kunnskap om det biologiske mangfoldet i Norge. Det må innføres en helhetlig, nasjonal arealforvaltning, som hindrer tap av viktige områder for biologisk mangfold gjennom bit-for-bit politikken. Man må også øke satsingen på habitatvern gjennom særlig fokus på naturtyper med spesielt mange truede og sårbare arter.

Janne Sollie, direktør
Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Direktør Janne Sollie i DN, som er Miljøverndepartementets fagorgan innen forvaltning av norsk natur, ville imidlertid ikke svare på hvordan norsk artsmangfoldet kan sikres.

- Vår rolle er å være rådgiver for Miljøverndepartementet og bidra til gjennomføringen av de tiltakene Regjeringen har fastsatt, og vi er derfor ikke i posisjon til å svare på disse spørsmålene. Vi vil imidlertid studere svarene og bruke dette som et innspill for videre arbeid, sier Sollie.

Lappugla bli stadig mer sjelden i norsk natur. (Foto: Laurent Nicolaon/Istockphoto)

Nyheter

- Mental forurensning er farligst

- Mental forurensning er farligst

01.12.2009:

- Man kan ikke se sporene etter 300 år med reindrift på Finnmarksvidda. Men nå går sporene på kryss og tvers, sier samiske Vera Eriksen. Hun utfordrer samer og nordmenn til å lære bærekraftig utvikling av gamle samiske tradisjoner.

En siste rest av det gamle Europa

En siste rest av det gamle Europa

25.11.2009:

Mellom Polen og Hviterussland ligger en av Europas siste store urskoger. En glemt verden, der bisonen fortsatt gresser i lysningene mellom mosegrodde stammer. En gang var Europa dekket av slike dype skoger. Nå vil Polen utvide nasjonalparken, men lokalbefolkningen stritter imot.

Bussprosjekt i stampe

23.11.2009:

Mens EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer lovligheten av norske ekspressbusser, står planene for en høyfrekvent busslinje fra Stavanger til Trondheim fast i en juridisk hengemyr. Les historien om hvor vanskelig det kan være å starte en busslinje i Norge.

Forbereder ny vassdragskamp

Forbereder ny vassdragskamp

16.11.2009:

Grønne sertifikater åpner for nytt press på vassdragene, og Per Flatberg i Naturvernforbundet sier at man nå må kjempe for at Stoltenbergs uttalelse om at de store vassdragutbyggingene er over blir stående.

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler