Solheim brukte de norske regnskogmilliardene som eksempel til etterfølgelse for land i den rike delen av verden.
Mye er oppnådd i arbeidet mot avskoging, og i løpet av 2009 vil vi ha en ferdig struktur for finansiering av arbeidet mot avskoging, sa Solheim.
20 milliarder dollar i året
Norge har forpliktet seg til å bruke tre milliarder i året over fem år for å stanse hogst i flere av verdens regnskoger. De norske milliardene er likevel småpenger sammenlignet med det som trengs for å finansiere nødvendig teknologiverføring og klimatiltak i fattige land.
- Dette kan bare finansieres gjennom karbonmarkedet, sa Solheim og trakk frem det norske forslaget om å bruke 2 prosent av årlige kvoteauksjoner for karbonutslipp til tiltak for klimatilpasning i fattige land.
- Det vil kunne gi 20 milliarder dollar i året. Det er store penger, sa Solheim.
Klimakrisen mer alvorlig
Han advarte verdens ledere mot å bruke krisen i finansmarkedet som unnskyldning for å ikke finne en løsning på klimakrisen.
- Vi kan ikke la finanskrisen ødelegge for arbeidet med å løse klimakrisen, som er mye større og mer alvorlig. Finanskrisen er en mulighet til å sette fart i overgangen til en lavkarbon-økonomi, sa Solheim.
Tøffe forhandlinger i 2009
Norge arbeider for at den globale oppvarmingen skal begrenses til to grader. Ifølge FNs klimapanel innebærer det at rike land må kutte mellom 25 og 40 prosent av sine utslipp av klimagasser sammenlignet med 1990-nivå i 2020. Gjøres ikke dette, vil verden oppleve store og svært ødeleggende klimaendringer allerede i vårt århundre.
- Vi må gå inn i tøffe forhandlinger i 2009 hvor verdens rike land tar på seg store utslippskutt, sa Solheim.