Søk


Du er her:

Tviler på klimaavtale

Til tross for at alle verdens statsledere og miljøvernministere ser ut til å stå sammen i kampen mot klimaendringene, virker man ikke å være noe nærmere en klimaavtale i København.

Dersom man får hver og en av verdens miljøvernministre på tomannshånd, vil alle si at det er av største viktighet å få en løsning på klimaproblemet. Men samler man alle ministrene i samme rom, og kaller det FNs klimaforhandlinger, viser det seg vanskelig å komme fram til noe som helst. Hvorfor rammes statsledere av en slik kollektiv handlingslammelse når det virkelig gjelder?
Forsker Steffen Kallbekken ved CICERO – Senter for klimaforskning forklarer at det enkleste svaret på vanskelighetene med å komme fram til en løsning er at mange nasjoner handler ut fra egeninteresse.
– Det er mange land som ikke har noen interesse av at det blir en klimaavtale. Men det er likevel viktig for imaget deres å fremstå som om de er interesserte i avtalen. Derfor vil det være til deres fordel å dra ut forhandlingene, slik at det ikke blir noen avtale eller at avtalen blir så svak som mulig, sier Kallbekken.

Mer tro på mindre avtale
Kallbekken sier han ikke mener det er veldig realistisk å tro på en global og ambisiøs klimaavtale i vinterens klimaforhandlinger i København.
– Jeg har mer tro på at man kan se for seg en mindre avtale med de nasjonene som står for de største utslippene som Kina, USA og EU, sier han.
I dag står Kina og USA sammen for rundt førti prosent av verdens totale klimagassutslipp, og dersom de får med EU på laget dekker de over halvparten av verdens utslipp av klimagasser.
Kallbekken ber også miljøbevegelsen om ikke å fokusere for mye på at det skal komme en global avtale i København, da han mener det ikke er veldig realistisk.

– Veldig pessimistisk
Klimarådgiver Bård Lahn i Norges Naturvernforbund mener Kallbekkens syn er veldig pessimistisk.

– Det er helt riktig at det ikke ser bra ut for hvor ambisiøs en slik avtale blir. Men det er et veldig sterkt press og stor interesse fra veldig mange land i verden for å få til en avtale, sier han.
Lahn sier at problemet med en eventuell avtale er at det vil bli et minste felles multiplum.

– Det er aldri de mest ambisiøse landene som får igjennom sitt syn. Dermed får de som ikke ønsker en veldig omfattende avtale være med og legge lista for forhandlingene.
Han mener at selv om avtalen i København ikke vil bli så god som man kunne ønske, er det fremdeles behov for at noen land går enda lenger enn det som eventuelt kommer ut av forhandlingene i København.

Ikke mer enn et rammeverk
Steinar Andresen, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, har ikke tro på at man blir enig om noe mer enn et rammeverk i København.
– Uten at jeg tror det nødvendigvis trenger å være så ille. Men jeg tror man må vente til 2010 eller 2011 med å få på plass en mer ambisiøs avtale. Om den ikke er på plass til da, kan man begynne å lure på hva som kommer til å skje.
Andresen tror de nærmeste årene vil kunne by på en del uklarheter.
– Det tok tross alt syv år å ratifisere Kyoto, og det er ikke sikkert det går noe fortere denne gangen.

Venter på USA
En annen grunn til at Steffen Kallbekken senker forventningene foran København, er at han tror det kan bli vanskelig for USA å få på plass en nasjonal klimalovgivning.
– Barack Obama sliter med en nasjonal klimalov som først må godkjennes i Kongressen før USA kan ta på seg noen internasjonale forpliktelser, sier Kallbekken.
Også Andresen er enig i at tiden kan være knapp for Obama og USA.
– Jeg er redd for at København kommer for tidlig og at man i USA ennå ikke har klart å få på plass en nasjonal lovgivning.
Han tror ikke Obama kommer til å gå i samme fella som Clinton, og at det vil ikke være noen vits for Obama å støtte noe som likevel blir stemt ned av Kongressen.
– Men det er et tankekors at i en verden med nesten to hundre nasjoner, skal ett land være så utrolig viktig, sier Andresen.

Mer tro på rammeverk
Det Kallbekken tror kan komme ut av København er et rammeverk eller muligens en mindre ambisiøs avtale. Han tror at et viktig nytt tema der det kan skje framskritt er REDD (Reduced Emissions from Deforestation in Developing countries.)
– Det er et område hvor man kan oppnå mye til en lav kostnad, og der kan man kanskje kan komme videre med et opplegg som kan inngå i en ny avtale når og om den blir klar.
Kallbekken tror også at det er mulig å få til noe på teknologi og teknologioverføring og standarder i en ny klimaavtale.

Nyheter fra Naturvernforbundet om samme tema:

Sider hos Naturvernforbundet om:

          Naturvernforbundet, Miljøhuset Mariboes gate 8, 0183 Oslo
Tel:+47 23 10 96 10. Faks: 23 10 96 11
E-post:
Kontakt I Støtt oss I Bli medlem