Fra alle verdensdeler rapporteres det om isbreer på tilbakegang. Verdens breovervåkingstjeneste (WGMS) melder om underskudd i massebalansen ved breer i fjellområder verden over. En studie av 30 breer i 9 ulike fjellkjeder viser en gjennomsnittlig smelting på mer enn seks meter i tykkelse siden 1980. Spesielt alvorlig kan følgene bli for mange hundre millioner mennesker som bor i områdene rundt Himalaya og Andesfjellene, hvor et stort antall isbreer sørger for ferskvann i tørkeperiodene.
Ganges kan tørke ut
Isbreene i Himalaya forsyner syv av Asias største elver med vann. Nesten 70 prosent av vanntilførselen til Ganges stammer fra snø og breer i Nepal. Det betyr at Ganges står i fare for å tørke ut, hvis den globale oppvarmingen fortsetter å smelte bort isbreene i Himalaya. Det samme kan skje med andre store floder som Indus og Brahmaputra i Sør-Asia.
- I noen elver kan vannføringen bli redusert med så mye som 90 prosent, sier hydrolog Syed Iqbal Hosnain ved Universitetet i Calcutta i India til BBC.
Følgene for de mange hundre millionene som bor i området kan bli dramatiske.
- Regionen rundt Himalaya er helt avhengig av vannet fra isbreene. I regntiden lagres vannet som snø og is i fjellene, for å smelte i tørre perioder og sikre vannforsyningen for befolkningen i land som Bangladesh, Nepal, India og Kina, sier direktør Pål Presterud ved Cicero senter for klimaforskning.
Situasjonen er den samme for Ecuador, Peru og Bolivia, som i tørketiden får drikkevannet sitt fra isbreene i Andesfjellene.
Ekstreme flommer som dreper
Med den store nedsmeltingen, øker faren for ekstreme flommer. En rekke land vil oppleve flommer som følge av at breer med store innsjøer smelter og brister, nesten som i filmen Istid 2, bare i mindre skala. Det skjedde i Nordland i fjor, da nærmere 40 millioner kubikkmeter vann fra Øvre Messingmalmvann fosset ut i løpet av 36 timer. Vannet ble fanget opp av kraftmagasinet Sisovatn og gjorde derfor ingen skade. Andre steder i verden har slike flommer hatt katastrofale følger. I 1985, da en bresjø brast i Khumbu ved Mount Everest, ble mist 20 mennesker drept. Vannet skylte bort en kraftstasjon og en rekke broer. I Peru meldes det om hele 30 000 dødsfall som følge av slike hendelser de siste tiårene.
En rapport som FNs miljøprogram (UNEP) og et forskningssenter i Katmandu står bak viser at 20 bresjøer i Nepal og 24 i Bhutan nå fylles så raskt at isveggene trolig vil gi etter for trykket innen 2009. Også på Island har ekstremflommer fra isbreer gjort stor skade.
Isbreene hever havet
FNs klimapanel har estimert en temperaturstigning på mellom 1,5 og 4,5 grader innen utgangen av det 21. århundre. Nå foreligger det modeller som viser temperaturøkninger helt opp mot 11 grader. Beregninger foretatt av Verdens naturfond viser at en fire graders temperaturøkning er nok til å eliminere det meste av isbreer i verden.
Hvor mye smeltevann er det så verdens breer? Den amerikanske glasiologen Mark Meier har regnet ut at breene alene kan heve verdenshavene med 30 til 60 centimeter ved år 2100, dersom klimaendringene fortsetter.
Isbreenes bidrag er imidlertid beskjedent sammenlignet med nedsmeltingen av Grønlandsisen og Antarktis, som vil øke havnivået med cirka 14 meter til sammen hvis de smelter.
- Ferske tall viser at 140 kubikkilometer is smelter i Antarktis i året, mens det på Grønland smelter 240 kubikkilometer årlig. Det er selvfølgelig mye, men for at havnivået skal stige med én meter, må 350 000 kubikkilometer is smelte. Med dagens nedsmelting vil det ta nesten tusen år. Det som er bekymringsfullt, er at smeltehastigheten øker, sier Presterud.
Negativ utvikling på Svalbard
Norsk Polarinstitutt foretar årlige målinger av massebalansen ved isbreer på Svalbard. Selv om ismengdene på den norske øygruppen er små i denne sammenhengen, er utviklingen på Svalbard representativ for det som skjer ellers i Arktis.
- Vi har hatt en lengre rekke med negative år, det vil si at breene trekker seg tilbake. De siste fem årene har vært særlig negative. Et annet trekk, er at det virker som tilbaketrekkingen øker i tempo. Nedsmeltingen har skutt fart de siste fem-ti årene. Det er i tråd med det vi ser på Grønland og andre steder i Arktis, sier Jack Kohler ved Norsk Polarinstitutt.
En studie av 30 breer i 9 ulike fjellkjeder viser en gjennomsnittlig smelting på mer enn seks meter i tykkelse siden 1980.
Isbreene i Himalaya forsyner syv av Asias største elver med vann.
