3,4 prosent av ulvene som merkes i Skandinavia dør. Det har også kommet meldinger om skader og ubehag som følge av radiosenderen. Foto: Bjørn Brennbakken.
Ville dyr merkes til døde
Utrydningstruede rovdyr skades og dør jevnlig som følge av merking. I fjor måtte en gaupe avlives da den ble lammet etter å ha blitt skutt med bedøvelsespil. Nå melder Mattilsynet at de skal ut i felt og overvåke feltforsøkene.
Et helikopter følger etter ei ung hunngaupe i lav høyde. En intens jakt foregår i ett minutt. Dyret blir rammet av en bedøvelsespil i ryggen, fortsetter noen meter før den faller om.
Gaupa blir merket med radiohalsbånd. For å unngå å stresse henne unødig, blir hun forlatt. Men noe er galt, fryktelig galt. Gaupa beveger seg nesten ikke. I løpet av den neste uka flytter hun seg bare noen hundre meter, stadig mindre for hver dag. Den 3. mars 2009 blir gaupa funnet ute av stand til å bevege seg. Avliving er eneste alternativ.
Historien er ikke enestående. Fra 1995 til 2008 døde 5 gauper i Norge i forbindelse med bedøving og merking. Tall for Skandinavia viser at 16 gauper, 13 jerver, 10 brunbjørner og 3 ulver har mistet livet fra åttitallet frem til 2006.
Forsøksmus går foran rovdyr
Mattilsynet gjennomfører jevnlige kontroller av laboratorier som driver forsøk på mus, rotter og andre forsøksdyr. Tilsynet har også ansvar for å føre tilsyn med at de store rovdyrene behandles forsvarlig, men har ikke foretatt en eneste inspeksjon ute i felt så lenge merkingen har foregått. Det blir det en endring på nå. I år skal det for første gang føres tilsyn med feltforsøkene.
— Vi vil trolig få anledning til å se på merking av rovdyr i felt i løpet av 2010, sier Eli Volckmar, leder av forsøksdyrutvalget. Utvalget er oppnevnt av Mattilsynet for å sikre at forsøksdyr behandles på en skikkelig måte.
Flest gauper dør
Internasjonalt regnes det som uakseptabelt hvis mer enn 2 prosent av dyrene dør i forbindelse med innfanging og bedøving. Av de store rovdyrene i Skandinavia er det bare brunbjørnen som ligger på et akseptabelt nivå, med 0,9 prosent dødsfall. Verst er det for gaupene, hvor dødeligheten ligger på 4,2 prosent. Det dør også uakseptabelt mange ulver og jerver, med en dødsprosent på henholdsvis 3,4 og 2,8. Over halvparten av dødsfallene er knyttet til innfanging og bedøvelse. Resten skyldes problemer med radiohalsbånd og radiosendere som er operert inn i buken på dyret.
Kontrollert forgiftning
— Anestesi er i realiteten en kontrollert forgiftning av hjernen og resten av kroppen. All anestesi innebærer en risiko, uavhengig om pasienten er et menneske eller et dyr. Det dør folk under anestesi på sykehus hvert eneste år, sier professor Jon Martin Arnemo fra Norges veterinærhøgskole, som er ansvarlig veterinær på merking og forsking på store rovdyr i Skandinavia.
Årlig merkes cirka 30 store rovdyr i Norge. Ifølge Arnemo går antall merkinger ned i Norge.
— Det merkes 1-3 bjørner, noen få ulver og 15 til 25 gauper årlig i Norge. Vi har ingen prosjekt med merking av jerv, sier Arnemo.
De siste årene har rovdyr også blitt merket av hensyn til forvaltning. Myndighetene vil vite hvor mange rovdyr vi har og hvor de til enhver tid befinner seg. Kunnskapen er viktig for beregning av fellingskvoter.
— Uakseptabel påkjenning
Hvordan merkingen påvirker adferd, forplantning og dyrevelferd er det forsket svært lite på.
— Det er stort sett dødeligheten som blir registrert. Som biolog mener jeg at disse dyrene påføres mye ekstra påkjenning. Det er helt uakseptabelt, både vitenskapelig og etisk. Det er svært få studier på dette, men den kunnskapen vi har antyder at merkingen er langt mer betenkelig enn man har trodd, sier biologen Anton Krag, som er daglig leder i Dyrevernalliansen. Inntil i fjor var han medlem av forsøksdyrutvalget.
— Manglende rapportering
Skader og dødsfall som følge av merkingen skal rapporteres inn til forsøksdyrutvalget. Det er imidlertid flere eksempler på at det ikke har skjedd.
— Rapportering har alltid vært et problem. Nylig måtte en merket gaupe med sår i nakken avlives, men obduksjonsrapporten ble ikke sendt til forsøksdyrutvalget. Utvalget måtte selv be om å få den oversendt, forteller Krag, som frykter at mørketallene er store.
Han henviser til kanadisk forskning som viser flere uheldige påvirkninger av merking av bjørn.
— Det har blant annet kommet frem at dyrene ofte unngår de områdene hvor de ble fanget. Det kan være svært uheldig for bestanden, sier Krag.
— Etisk uforsvarlig
Også naturfotografene Bjørn Brennbakken og Geir Skillebæk mener merkingen kan være en stor belastning på rovdyrene. I fjor sendte de et innspill til forsøksdyrutvalget hvor de gir eksempler på det de mener er dyreetisk uforsvarlig merking. I 2003 dør en ulvevalp fra Gråfjell-flokken av sjokk etter å bli merket for andre gang. Opptak fra Storsjøen viser også at halsbåndet dunker mot valpens bryst når den løper. I 2004 blir flere ulver fra Koppang-flokken og Gråfjell-flokken jaget og stresset i flere omganger, i ett tilfelle opptil tre timer. I 2007 blir alfahannen i Kynnareviret utsatt for fem merkeforsøk i parringstiden. Det blir ikke registrert parring her dette året.
— Radiomerking av valper i vekst er dyreetisk uforsvarlig. Vi registrerer at ulver blir stresset og preget av helikoptermerking, og merking i parringstiden er etisk betenkelig, skriver Skillebæk og Brennbakken.
De har ved flere anledninger påpekt at halsbånd har gitt gnagsår på ulv, blant annet på den mye omtalte Mangenulven.
Vil ikke diskutere etikk
— Vi evaluerer og tilpasser metoder og utstyr hele tiden. Hvorvidt det er ubehagelig for ulven å springe rundt med halsbånd er vanskelig å svare på. I vårt materiell er det ingenting som tyder på at merking endrer adferd, men dette er en gråsone hvor det ikke finnes eksakt vitenskap, sier Arnemo.
Han ønsker ikke å gå inn i den etiske debatten.
— Vi planlegger og gjennomfører forsøk og prosjekter som er ønsket av myndigheter og forvaltning. Vi ønsker ikke å delta i den etiske debatten. Når det er sagt, gjør vi ikke noe vi selv mener er uetisk, sier Arnemo.