Økonomiprofessor Jørgen Randers mener at bøndene heller bør få penger for å ta vare på biologisk mangfold i stedet for å ødelegge det. Foto: Jo Straube. Foto: Jo Straube
Randers: - Komplett ubegripelig!
Norge bevilger seks milliarder for å redde artsmangfoldet i Indonesias regnskog. Samtidig gir Regjeringen pengestøtte til hogst i norske artsrike gammelskoger. - Komplett ubegripelig, sier økonomiprofessor Jørgen Randers.
Som viseadministrerende direktør i WWF på 1990-tallet arbeidet Randers med å rette søkelyset mot såkalte perverse subsidier. Dette er statlige støtteordninger som fører til ulike miljøødeleggelser. Drøye ti år senere må økonomiprofessoren på BI konstatere at svært lite har skjedd i Norge.
- Kortsiktig politikk
- Norge fortsetter for eksempel å betale subsidier til hogst i bratt terreng. I stedet burde man betalt bonden for å drive tynningshogst eller for å drive landskapspleie. At denne typen perverse subsidier ennå ikke er fjernet er meg komplett ubegripelig. Det viser hvor kortsiktig politikk som føres her i landet, sier Randers.
Han mener at norsk landbruks- og fiskeripolitikk er preget av store bevilgninger som opprettholder ulønnsom hogst og matproduksjon med store negative miljøkonsekvenser.
Milliarder til Indonesia
- I stedet for å produsere mest mulig tømmer og mat burde bøndene få støtte for å skjøtte landskap og ta vare på biologisk mangfold. Det er det Norge betaler Indonesia for, når man nå gir noen milliarder til regnskogen, sier Randers.
Før sommeren undertegnet Norge en avtale som sikrer Indonesia seks milliarder norske kroner. Indonesia har forpliktet seg til å stanse ødeleggelsen av naturskog i to år for å etablere plantasjer. Det er ikke første gang Norge bevilger penger til regnskog. Lignende avtaler er inngått med Brasil og Guyana.
Gammel og pessimistisk
Samtidig opprettholder Regjeringen en rekke tilskuddsordninger som går ut over Norges eget biologiske mangfold. At Regjeringen ikke gjør noe med dette, har Randers følgende forklaring på:
- Kapitaleiere, ansatte, bønder og fiskere kjemper imot, fordi de frykter for sine arbeidsplasser. Det er hovedgrunnen. Men dette trenger ikke å gå ut over sysselsettingen. Man kan simpelthen støtte bærekraftig virksomhet, sier Randers.
- Tror du på noen snarlig kursendring?
- Jeg begynner å bli så gammel og pessimistisk at jeg har mine tvil, men jeg håper inderlig at vi snart har kommet så langt at det kan skje noe. En ting er helt sikkert, det har gått utrolig sent, sier Randers.
