Foto: Tor Bjarne Christensen
Setter norgesrekord i lavt forbruk
Skal det brukes mindre strøm enn nye Marienlyst skole i Drammen vil gjøre må man slå av strømmen. – Dette er Norges mest energieffektive bygg, hevder Drammen eiendom.
-- Dette er ingen månelanding. Det eneste vi har gjort er å bruke eksisterende teknologi og satt det i system, sier Geir Andersen, teknisk leder og ildsjel i Drammen Eiendom KF.
I en årrekke har Drammen Eiendom satset på energieffektivisering i kommunens bygg. Varmepumper er installert, vinduer byttet ut, fjernvarmeanlegg og gigantiske solfangere bygget. Det har gått sport i det, og kommunen har spart store summer, både på forbruk og mer effektiv drift.
-- Norges mest energieffektive
Nå står juvelen i kronen straks ferdig. 6500 kvadratmeter med finslipte energiløsninger, planlagt, designet og bygget med det formål å bruke minst mulig energi. I august åpner Marienlyst skole. Skal vi tro utbyggeren, finnes det ikke maken i Norge.
-- Dette er Norges mest energieffektive bygg. Vi har gjort alt som kan gjøres med dagens teknologi. Vi stanger i taket. Det er ikke mer å hente på isolasjon, vinduer eller oppvarming. Skal man spare mer, må man enten ofre inneklimaet eller ta ut hovedsikringen, sier Andersen.
Første passivskole
Marienlyst skole er Norges første skole som er bygget etter den såkalte passivhusstandarden. Det innebærer et minimalt energiforbruk. Skolen skal bruke 75 prosent mindre energi enn det tradisjonelle bygg gjør. Går alt etter planen trenger bygningen bare 65 kilowattimer (kWh) per kvadratmeter i året. Grensen for passivhusskole ligger på 75 kWh per kvadratmeter, mens tradisjonelle bygg som følger byggeforskriften ligger på 135 kWh. Norske skoler flest ligger skyhøyt over det. Over 200 kWh er ikke uvanlig.
Dyrt? Ikke veldig. Å bygge etter passivhusstandarden har kostet Drammen kommune åtte millioner ekstra. Det er penger som vil bli tjent inn på drift i løpet av kort tid.
Full behovsstyring
-- Varme, lys og ventilasjon er det som krever energi i et bygg. Derfor er det viktig å styre forbruket etter når det trengs. Behovsstyring er nøkkelen til lavt energiforbruk, sier Andersen.
Marienlyst skole utnytter dagslyset maksimalt. Bevegelsessensorer sørger for å slå av lyset i rom som ikke er i bruk. Bygningen er svært godt isolert, og den er potte tett. Derfor er god ventilasjon helt nødvendig. Men hvorfor skal det være frisk luft i et rom som ikke brukes? Skolen er utstyrt med sensorer som måler CO2-konsentrasjon og temperatur i alle rom. På den måten kan ventilasjon og varme tilpasses hvert enkelt rom. Når rommet ikke er i bruk, dempes forbruket til et minimum. Hele 80 prosent av varmen fra luften som blir ventilert blir dessuten gjenvunnet.
Grønn energi
Skolen er koblet på et kombinert fjernvarme- og nærvarmeanlegg som henter varme fra varmepumper, biobrensel og fra to store solfangere som er plassert under gressmatten på Strømsgodsets hjemmebane og en annen fotballbane i nærheten. De to solfangerne produserer to millioner kilowattimer energi i året. I tillegg får skolen overskuddsvarme fra det nye badeanlegget og fotballstadionet like ved. Det hele styres fra en sentral, der man har full kontroll på varme og ventilasjon i en lang rekke skoler og andre kommunale bygg.
-- Med et så tett bygg blir varme om sommeren en utfordring. Hva skjer hvis det kommer en hetebølge midt i eksamensperioden i juni? Vi lagde et scenario og fant ut at bygget ligger helt i grenseland. Løsningen ble å installere ventilasjonsluker og vifter som tar ut varmen. Overskuddsvarmen fra skolen brukes til å varme opp utendørsbadet. Det gir samlet sett en svært god energigevinst, sier Andersen.
-- Gjør som Drammen
Dag Arne Høystad i Norges Naturvernforbund har arbeidet med energieffektivisering i en årrekke. Naturvernforbundet foreslo lavenergiutvalget, fikk plass i utvalget og arbeidet målrettet for å få energieffektivisering inn i Soria Moria I og II. At Drammen kommune og flere andre følger oppskriften, gjør ham optimistisk.
-- Dette er et av flere eksempler som viser at det ikke bare er teoretisk mulig å bygge miljøvennlig. Alle kommuner bør innføre passivhusstandarden på alt de bygger. Det er svært lønnsomt, sier Høystad.
10-15 gasskraftverk
Han forteller at potensialet i energieffektivisering er enormt.
-- Målet er å halvere energiforbruket i bygg innen 2040. Gjør vi det, frigjør vi 40 terawatt, sier Høystad.
-- Nå har Norge sløst bort 15 år på gasskraftsaken. Hvis man i stedet hadde satset på energifrigjøring, ville vi ha komme mye lenger. Sparepotensialet tilsvarer ti-femten gasskraftverk, sier Høystad.
