I Bergen er det brukt store mengder maling med miljøgiften PCB, som nå flasser av og ender i havnebassenget. Foto: Matthias Ripp.
Skjær i sjøen for havnerydding
32 fjord- og havneområder i Norge er så forurenset at enkelte typer fisk og skalldyr ikke er egnet som mat. 17 av disse skal det nå ryddes opp i, men lokal motstand, fortsatt tilsig av forurensning og feil ved deponering fører til forsinkelser og krøll.
Flere norske fjordområder er sterkt påvirket av forurensning fra industri, bebyggelse, trafikk og skipsfart. 17 av disse områdene skal nå ryddes, men ”signaturprosjektet” i Oslo kom skjevt ut. De siste tre årene har mediene i hovedstaden vært fulle av nyheter om ”giftdumpingen” ved Malmøykalven i Oslofjorden, der de forurensede massene skulle deponeres på havbunnen og dekkes til med rene masser. I tillegg ble det avdekket brudd på kravene for hvordan massen skulle deponeres: De forurensede massene skulle føres ned til havbunnen i et rør for å minske spredningen av miljøgifter, men ved flere tilfeller skal massene ha blitt sluppet i overflaten. Statens forurensningstilsyn (SFT) anmeldte deretter aktørene for brudd på utslippstillatelsen i forbindelse med deponeringen.
Uheldig med brudd
2. november startet rettssaken etter deponeringen. Tiltakshaver Oslo Havn, entreprenøren Secora og Norges geotekniske institutt er tiltalt for brudd på forurensningsloven og for falsk forklaring til offentlige myndigheter. Seksjonssjef Ingvild Marthinsen ved sedimentseksjonen i SFT innrømmer at det er svært uheldig for prosjektet at ikke kravene i tillatelsen har blitt fulgt ved alle nedføringene..
— Men til tross for disse bruddene på tillatelsen har vi oppnådd ganske gode resultater i Oslo. Flere av områdene i indre havn som har blitt ryddet, har oppnådd kravene til god kvalitet i sedimentene. Men noen områder er fremdeles ikke rene nok. Der er sedmentkvaliteten fortsatt mindre god eller dårlig. Vi har bedt om en risikovurdering av disse områdene. Dette er områder hvor det bare har blitt mudret, og det ikke i tillegg har blitt tildekket, sier Marthinsen.
I tillegg har SFT enda ikke mottatt den endelige sluttrapporten om at massene i dypvannsdeponiet er tildekket med minst 40 centimeter rene masser, slik at de faktisk blir liggende i ro, og ikke fortsetter å tilføre miljøgifter til vann, fisk og skalldyr.
Går sin gang
Til tross for disse problemene i Oslo går andre ryddeprosjekter sin gang. To mindre prosjekter i regi av Kystverket i Stamsund og Havøysund er godt i gang. Planleggingen går for fullt i både Bergen og Trondheim, og oppryddingen i Tromsø er ventet igangsatt i vinter. Her skal de forurensede massene deponeres i kanten av en nybygd kai, kapslet inn i betong.
Aktiv forurensning i Bergen
Den største utfordringen når det gjelder opprydding i fjorder og havner er å hindre at områdene igjen blir forurenset. Her er utfordringene store, for det finnes fortsatt mange aktive kilder for forurensning. I Bergen ble det brukt spesielt store mengder maling som inneholdt miljøgiften PCB, som nå flasser av og ender opp i havnebassenget. Hele prosessen med opprydding av havnebassenget i Bergen er utsatt, og hovedgrunnen er avskalling av PCB-holdig maling. Fabrikkene som produserte denne malingen er stort sett nedlagt for lenge siden, og dermed finnes det ikke lenger noen forurenser som kan betale for den enorme oppryddingsjobben. I tillegg er malingen svært vanlig, og finnes på rundt 30 prosent av de undersøkte husene i Bergen. Oppryddingsjobben blir enorm, tidkrevende og kostnadskrevende.
Må rydde på land først
— Dette blir en lang prosess. I tillegg til PCB-holdig maling og murfasader er byjorden generelt forurenset, så vi har også problemer med tilsig av forurensning fra andre kilder. Vi har forsøkt å kartlegge de aktive kildene som finnes, og jobber med tiltak for å få kontroll over disse. Dette er et omfattende arbeid med mange aktører, men det må gjøres før vi begynner å rydde opp i fjorden. Hvis ikke kommer bare forurensningen tilbake, sier Per Vikse, prosjektleder for oppryddingen i Bergen havn.
Pilotprosjekt i år
I løpet av 2010 skal man gjennomføre et pilotprosjekt på Laksevåg i Bergen, samt planlegge hvordan man skal få fjernet de forurensede massene i Puddefjorden og Store Lungegårdsvann.
— Vi har lagt merke til hva som har skjedd i Oslo, og er interessert i å identifisere interesser som folk har i området. Det kommer til å bli mange dialog- og informasjonsmøter for å identifisere spørsmål vi har oversett. Vi vil trekke lærdom av problemene de har hatt i Oslo, sier Vikse, som påpeker at dypvannsdeponi ikke er en aktuell lagringsform for de forurensede sedimentene fra Bergen.
— Det finnes ikke egnet plass for dypvannsdeponi i nærheten, sier Vikse.