Du er her:

Skjuler massiv rømming

Antallet rømt oppdrettslaks kan være tre til seks ganger høyere enn det næringen selv rapporterer. Samtidig melder Økokrim at oppdrettere skjuler rømming og pålegger ansatte å tie om lovbrudd.

I februar skjedde det igjen. 175 000 oppdrettslaks rømte fra Salmars anlegg på Hitra. Hendelsen er på ingen måte enestående. Etter 40 år med oppdrett i Norge går det fortsatt en ukontrollert strøm av laks og lus fra oppdrettsanlegg til norske fjorder og elver, der de siste laksestammene kjemper for overlevelse. Mye av det skyldes straffbare forhold.

1 million i fjor?
Flere rapporter publisert den siste tiden tegner et dystert bilde av fremtiden for villaksen. Hovedproblemet er spredning av lakselus og rømming av oppdrettslaks som fortrenger villfisk. Siden 2007 har oppdretterne i snitt meldt om drøye 200 000 rømte oppdrettslaks årlig. Det er bare en del av sannheten, ifølge forsker Kjetil Hindar ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– De reelle rømmingstallene kan være betydelig høyere, sier Hindar.

Han arbeider nå med en ny rapport som viser akkurat det, men kan foreløpig ikke gå ut med tall. Rapporten bygger på tellinger av antall oppdrettslaks i fjorder og elver.

En tidligere studie viser det samme. Ifølge beregninger Rådgivende Biologer har gjort var rømmingstallene i perioden 1998-2007 mellom tre og seks ganger høyere enn det næringen meldte fra om. Overfører vi det til de siste årenes tall, vil den reelle rømmingen ligge mellom 720 000 og 1,4 millioner i året, eller rundt én million i snitt. For 2010 rapporterte næringen bare inn 255 000 rømte oppdrettslaks.

– Pålegger ansatte å tie
Økokrim ser på rømming av oppdrettsfisk som et stort problem.

– I utgangspunktet ønsker ikke oppdretterne at fisken rømmer, men for å forhindre strafforfølgning unnlater de å melde fra eller de iverksetter andre tiltak for å forhindre at rømmingen blir oppdaget, skriver Økokrim i sin trusselvurdering for miljøkriminalitet i 2011-2012.

– Det er også avdekket dumping av død fisk for å spare penger. Det foreligger informasjon om at oppdrettere samarbeider med brønnbåtrederier for å skjule rømming, og at ansatte blir pålagt å tie om lovbrudd, står det i trusselvurderingen.

Politi og påtalemyndighet har hatt oppdrettsbransjen i søkelyset i flere år.

Mange av rømmingene skyldes uforsvarlig og ulovlig drift.

– Vi ser fortsatt mange små og store rømminger. Mange av dem dreier seg om straffbare forhold, ofte knyttet til at mangler ved anleggene og svikt i rutinene fører til rømming, sier politiadvokat Aud Slettemoen i Økokrim.

– Miljøkriminalitet satt i system
– Dette er helt uakseptabelt og vitner om miljøkriminalitet satt i system, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

– Oppdrettsnæringen bruker enhver anledning til å bagatellisere rømmingstallene og skjuler seg bak statistikk de selv har laget og som viser nedgang, men som sannsynligvis ikke viser den hele og fulle sannheten. Bevisste lovbrudd og unnlatelse av å melde fra om rømming må straffes hardere. Vi kan ikke ha ei næring som opererer som en stat i staten, sier Haltbrekken.

Oppdrettsfisken vil ta over
Det foretas jevnlig prøvefiske og tellinger for å finne ut hvor mye oppdrettsfisk som faktisk finnes i elvene. I de fleste elver finner man langt flere oppdrettsfisk enn rømmingstallene fra næringen skulle tilsi. Verst er det i Hordaland, hvor tre av fire gyteklare laks er rømt oppdrettsfisk. Fortsetter utviklingen, vil oppdrettslaks og krysninger av oppdrettsfisk og villaks dominere nesten alle norske lakseelver i løpet av dette århundret. Det fremgår av scenarier i rapporten Regionvis påvirkning av rømt oppdrettslaks fra NINA.

Det finnes nå cirka 400 millioner oppdrettslaks fordelt på hundrevis av oppdrettsanlegg langs norskekysten. Til sammenligning kommer cirka 400 000 villaks inn i norske fjorder og elver for å gyte hver høst. Du får fint plass til dem alle i en eneste laksemerd. Villaksen er nå borte fra 45 laksevassdrag, og risikoen for at den skal forsvinne fra ytterligere 32 er høy, ifølge Artsdatabanken.

– Tallene er riktigere nå
Aina Valland, direktør for miljø i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), kjenner ikke til at oppdrettere skjuler rømming og pålegger ansatte å tie om lovbrudd, slik det fremgår av Økokrims rapport.

– Vi har grunn til å tro at de innrapporterte tallene er mye riktigere nå enn for noen år tilbake. Statistikken viser en positiv utvikling ved at de rapporterte rømmingstallene går ned. Det samme gjelder tallene for antall oppdrettsfisk som tas fanges i sjø og elv, sier Valland.

Hun presiserer at (FHL) har har en klar holdning om at regelverk skal følges og at rømt oppdrettsfisk skal rapporteres inn.

– Når blir norsk lakseoppdrett bærekraftig?

– I veldig mange henseender er havbruksnæringen bærekraftig i dag. Det som er viktig for oss er at man kan komme frem til hva som er akseptabel påvirkning og at en fokuserer på å sikre at en holder seg innenfor det akseptable nivået.

– Når kan oppdrettsnæringen oppnå en slik akseptabel påvirkning?

– Politikerne har ennå ikke satt konkrete krav til hva som er akseptabelt, det følger Fiskeri- og kystdepartementet opp gjennom deres bærekraftstrategi.

Nyheter

Den humpete veien mot klimaavtale

Det er 22 år siden FNs miljøkonferanse i Rio de Janeiro nedsatte konvensjonen for å stanse klimaendringene. I dag starter det 20. klimatoppmøtet. Hva har skjedd på alle disse årene?

Vil slippe løs 1700 tonn CO2

Felleskjøpet har fått klarsignal til å ta ut torv fra myra på Jødahlsmåsan i Akershus. I myra ligger 283 000 tonn CO2 lagret. – Regelverket er for dårlig og regjeringa må rydde opp, sier SABIMA-generalsekretær.

Bygg tog for fly!

Jeg sitter på toget fra Trondheim mot Oslo. Etter en halv time er jeg på Lundamo, 38 kilometer fra Trondheim sentralstasjon. I Kina kunne jeg ha reist fra Beijing til Tianjin på samme tid, en strekning på 117 kilometer.

Norge fortsatt dyrest i Norden

Å reise kollektivt i våre største byer har bare blitt marginalt dyrere de siste to årene. Men Norge er fortsatt Nordens dyreste pendlerland for kollektivtrafikanter.

Alle fugler små de er ...

Gjøk og sisik, trost og stær – synger alle dage … Ja, men de er ikke like tallrike som før. Mange trekkfugler går kraftig tilbake, for noen har fallet vært dramatisk. Vi var med på ringmerking på Jomfruland da våren og fuglesangen var som sterkest.

What has nature ever done for us?

– Uten «naturkapital» er det ingen annen kapital heller. Samfunn og økonomi er hundre prosent avhengig av naturen, sier Tony Juniper, mannen bak boken "What has nature ever done for us?"

På tur uten fly og bil

Vil du prøve noe nytt? Kanskje tynger din personlige CO2-kvote deg, eller vil du oppleve mer mens du reiser? Gjøre turen til en del av ferien? Natur & miljø forklarer deg hvordan du reiser utenlands uten fly eller bil.

«Levende forurensning» til salgs

Planter som utgjør en svært høy risiko for norsk natur selges fortsatt i hagesentre og planteskoler over hele landet. En undersøkelse Natur & miljø har utført, viser at 32 av de 71 aller verste skadegjørerne selges uten noen form for advarsel.

Natur & miljø komplett på nett

- Dette er en milepæl i arbeidet med å gjøre norsk miljøbevegelses historie tilgjengelig på nett. Det sier redaktør Kristian Skjellum Aas i Natur & miljø.

Ville redde elver med gasskraft

Hadde det vært opp til Naturvernforbundet, ville det blitt bygget flere gasskraftverk i Norge på 1970-tallet. – Vårt alternativ til vannkraft er gasskraft, mente naturvernerne, som aktivt jobbet for gasskraft i Norge.

Norges første lenkegjeng

Med hjemmesmidde lenker boltet norske miljøvernere seg fast for å hindre at Mardøla ble lagt i rør. Det var første gang miljøbevegelsen tok i bruk sitt mektigste våpen. Norges første lenkegjeng forandret norsk miljøkamp – for alltid.

Viser fra 1 til 12 av totalt 216 artikler