Norge subsidierer drivstoff til fiskefartøy for cirka 400 millioner kroner i året ved fritak for mineraloljeavgift og CO2-avgift. Foto: Tim Ellis

Publisert 23.06.2010 av .

Milliardstøtte til miljøskadelig virksomhet bidrar til å holde Norges klimautslipp oppe, spre miljøgifter og ødelegge naturmangfold. Nylig økte Regjeringen bevilgningene til flere av ordningene.

Støtte til innenlands flytrafikk, støtte til hogst i artsrike gammelskoger, subsidiering av drivstoff til fiskeflåten. Milliarder av kroner bevilges hvert år til virksomhet som forurenser, skaper store klimagassutslipp og ødelegger biologisk mangfold.

Det kalles perverse subsidier, eller miljøsvinstøtte. Norge har en lang rekke slike tilskudd og skattefritak. Felles for dem er at de bidrar til å holde liv i miljøskadelig virksomhet. Mye av det er ikke lønnsomt og ville derfor ikke eksistert i dagens omfang uten kunstig åndedrett fra statskassen

14 milliarder i skadelig støtte
I alt beløper miljøskadelige subsidier seg til flere milliarder årlig. På oppdrag fra Finansdepartementet foretok konsulentfirmaet Sweco Grøner en kartlegging av slike tilskudd i 2008. Firmaet leverte en rapport med en lang liste, der landbruk og samferdsel lå på topp med de fleste og mest skadelige ordningene. Natur & miljø har nå gått gjennom listen og funnet at Regjeringen viderefører praksisen, i full skala. I 2008 utgjorde tilskuddene 13,6 milliarder kroner. For årets budsjett ligger de på drøye 14 milliarder.

Økte støtten i revidert budsjett
Daværende finansminister Kristin Halvorsen uttalte at rapporten ville bli nyttig i arbeidet med de kommende statsbudsjettene. Men hverken Halvorsen eller hennes etterfølger Sigbjørn Johnsen har foretatt noen kursendring. Snarere tvert imot. Subsidiene Sweco Grøner trakk frem som miljøskadelige er samlet økt med drøye 400 millioner kroner på to år.

I revidert nasjonalbudsjett for 2010 fikk dessuten flere av ordningene påplusninger:

- 27 millioner kroner mer til kjøp av innenlands flyruter.

- 26 millioner kroner mer til kjøp av transport Bergen-Kirkenes, Hurtigruten.

- 1 million kroner til fritak for fyringsoljeavgift for tang- og taretrålere. 

Anbefaler kritisk gjennomgang
- Vi anbefaler en kritisk gjennomgang av ordningene med tanke på omlegging eller avvikling av miljøskadelige tilskudd, sier administrerende direktør Øystein Olsen i Statistisk Sentralbyrå.

Han ledet et utvalg som gransket hvordan bærekraftig utvikling og klima kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser. Arbeidet resulterte i en offentlig utredning, NOU 2009:16.

 - Etter utvalgets vurdering er det betydelige muligheter for bedre forvaltning av biologisk mangfold ved å fjerne eller legge om miljøskadelige tilskudd og subsidier i ulike former, skriver utvalget i sin tilrådning.

 Hogst i gammelskog
Utvalget trakk frem tilskudd til bygging av skogsbilveier i ulendt terreng som et eksempel. Støtten fører til at artsrike gammelskoger i bratt lende blir hugget. Uten subsidiene ville ikke hogsten vært lønnsom.

Daglig leder Rune Aanderaa i Sabima, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold, har arbeidet for å skape oppmerksomhet om saken i en årrekke.

- Her holder Regjeringen liv i en type hogst som med kirurgisk presisjon ødelegger biologisk mangfold. Uten subsidiene ville skogen fått stå i fred. Slike miljøfiendtlige ordninger må stanses, sier Aanderaa.

Statlig støtte tømmer havene
Perverse subsidier får skylden for klimautslipp og rasering av biologisk mangfold verden over. En ny FN-rapport gir statlige subsidier en stor del av ansvaret for at verdenshavene er i ferd med å bli tømt for fisk.

- Det er først og fremst statlige subsidier som fører til overfiske. Fiskeflåtene er 50-60 prosent større enn de burde vært, sier økonomen Pavan Sukhdev, leder i FNs miljøbyrås avdeling for grønn økonomi, ifølge NTB.

I FN-rapporten konkluderes det med at omfattende kutt i subsidiene er nødvendig for å unngå en katastrofal reduksjon i fiskebestandene.

- Om de ulike beregningene vi har sett slår til, vil situasjonen om 40 år være at vi i praksis er gått tom for fisk, sa Sukhdev i forbindelse med lanseringen av rapporten.

Norge støtter overfisket
Og situasjonen er alvorlig. 30 prosent av verdens fiskebestander har allerede brutt sammen. Norge er intet unntak. Både bestanden av pigghå og ål har kollapset i norske farvann. Ålen ble inntil nylig beskattet, mens det fortsatt er direkte fiske etter pigghå i Norge. Kysttorsken i nord er redusert med 50-80 prosent på 20 år. Likevel tillater norske myndigheter at overfisket fortsetter, stikk i strid med råd fra havforskningen.

Norge bidrar også med kraftige subsidier av drivstoff til fiskefartøy, en ordning som faller spesielt godt ut for trålerne. Fiskeflåten får både fritak for mineraloljeavgift og CO2-avgift. Støtten beløper seg til cirka 400 millioner årlig.

Et godt eksempel på gammeldags og feilslått politikk, mener Norges Naturvernforbund.

– Hvis Norge skal subsidiere fiskeriene, hvorfor subsidiere forurensningen fra båtene? Fritaket gir desidert størst fordeler til de store trålerne. En CO2-avgift ville gitt oss en langt mer miljøvennlig fiskeriflåte med et kystfiske som også gir oss flere arbeidsplasser, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet. 

Samlet miljøbevegelse
I denne saken står miljøbevegelsen samlet. Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, WWF og Sabima kritiserer alle Regjeringen for systematisk subsidiering og skattefritak til de næringene som slipper ut mest og ødelegger mest natur. Kraftkrevende industri, sjøfart, luftfart og landbruk har høyest utslipp og mottar de største subsidiene.

- Det er de næringene som utøver størst press på naturen som får de største tilskuddene, og de får fortsette år etter år, uten at det gjøres noe. Nå er det på høy tid å vri tilskuddene til å bli miljøfremmende i stedet for å ødelegge, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbund.

Kommentar fra Finansdepartementet
Finansdepartementet hadde ingen politikere tilgjengelig da Natur & miljø ba om en kommentar. Informasjonsavdelingen opplyste at miljøskadelige subsidier vurderes i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.

- Når det gjelder NOU 2009:16 er det i revidert nasjonalbudsjett 2010 gitt en oversikt over utvalgets viktigste tilrådinger på de tre hovedområdene (miljøgifter, biologisk mangfold og klima) sammen med en kort oppsummering av høringsuttalelsene. Finansdepartementet opplyste også i revidert nasjonalbudsjett 2010 at Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til utvalgets forslag i Nasjonalbudsjettet for 2011, skriver seniorrådgiver Anders Lande i Finansdepartementet i en e-post.