Haakon Haaverstad skal etterforske miljøkriminalitet i Trillemarka. Foto: Tor Bjarne Christensen.
Trillemarkas vokter
148 kvadratkilometer gammel skog med over 130 rødlistearter har fått sin egen politimann. Haakon Haaverstad skal stanse ulovlig snøskuterkjøring, vokte ørnereder og etterforske miljøkriminalitet i Norges største skogreservat, Trillemarka.
For et drøyt år siden ble en av landets bitreste vernekonflikter avgjort. Den 5. desember 2008 vernet Regjeringen et 148 kvadratkilometer stort skogområde i midtre Buskerud. Landets største skogreservat, Trillemarka-Rollagsfjell, var et faktum. Protestene fra lokalbefolkningen hadde vært massive. Den som kjørte gjennom Sigdal og Eggedal kunne ikke unngå å få med seg den lokale motstanden. Låver og halmballer var tapetsert med protester. Folk her ønsket et betydelig mindre verneområde. De følte seg overkjørt.
— Noen liker ikke at jeg kommer
Ett år etter er plakatene borte, men har raseriet stilnet? I august 2009 møtte bydefolket opp for å markere sin motstand mot tvangsvern da miljøvernminister Erik Solheim erklærte skogreservatet for offisielt åpnet. Hvordan har lokalsamfunnet mottatt mannen som skal være lovens lange arm dypt inne i skogene de helst ville hatt full kontroll over selv?
— Det er nok noen som ikke liker at jeg kommer, men majoriteten ser positivt på det. Det har vært en fin start, sier Haakon Haaverstad.
— Jeg tror folk her vil komme til å sette pris på de store naturverdiene i Trillemarka. Jeg har snakket med grunneiere som har endret syn på saken. Nå er det mer forståelse for det økologiske. Mange velger å se fremover på mulighetene som ligger i skogreservatet, sier Haaverstad.
Natur & miljø møter ham på Sigdal lensmannskontor, som ligger i kommunesenteret Prestfoss. Vi skulle egentlig gått en tur i Trillemarka i dag, men et sildrende novemberregn gjør det mer bekvemmelig inne på lensmannskontoret.
Haaverstad kom hit for noen måneder siden for å ta hånd om politiets oppgaver i Trillemarka. Det innebærer etterforskning av miljøkriminalitet, bøtelegging av ulovlig motorferdsel og patruljering i verneområdet. Forebyggende arbeid og informasjon om skogreservatet er en viktig del av jobben.
Biolog og politimann
Haaverstad er både biolog og politimann. Det er en sjelden rase.
— Vi er ikke mange i politiet med denne fagkombinasjonen. Da stillingen i Trillemarka dukket opp, kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg. Det er en veldig spesiell stilling, som knapt finnes andre steder i Norge.
Stillingen ble opprettet som følge av et lokalt initiativ, hvor ordførere og lensmenn i flere kommuner gikk sammen og ba om midler.
— Miljøfokuset har vært ganske lavt i politiet. Det skal egentlig være én person med ansvar for miljøsaker på lensmannskontorene, men dette arbeidet kommer ofte i annen rekke. Når det opprettes en egen stilling her er det et sterkt signal om man vil satse på miljø. Vi håper erfaringene herfra kan brukes for å opprette lignende stillinger andre steder, sier Haaverstad.
Han har ett års fartstid i Økokrim, hvor han var del av Miljøteamet. Mange av sakene han etterforsket dreide seg om faunakriminalitet. Det er erfaring som kommer godt med i Trillemarka.
Over 130 rødlistearter å passe på
Verneområdet har mange gamle skoger, som er lite berørt av mennesker i nyere tid. Det spenner over store høydeforskjeller med betydelige variasjoner i klima og landskap. Det gir grunnlag for et rikt artsmangfold. Over 130 rødlistearter er registrert i området. Her finnes sjelden mose, lav og sopp. Seks av Norges syv hakkespetter lever her. En rekke forskjellige ugler, fjellvåk, musvåk, tårnfalk og fiskeørn hekker i området. Kongeørn observeres jevnlig. Om vinteren er gaupespor i snøen intet uvanlig syn. Med så mange utrydningstruede dyr øker faren for ulovlig jakt.
— Vi har markert noen av hekkeplassene for rovfugl på kartet, slik at folk kan observere dem. Det er alltid en fare for at kriminelle som er ute etter dyr til utstopping skal komme. Samtidig ønsker vi jo at folk skal kunne glede seg over det rike dyrelivet i Trillemarka. En av mine oppgaver blir å holde oppsikt med at det ikke går ut over dyrene, sier Haaverstad.
Dyrt å være miljøkriminell
Vi tar en liten tur ut i skogen rett overfor Prestfoss. Smeltende snø ligger som våt sørpe på stien og avslører spor etter ATV-er, motoriserte firehjulinger. Det er ingen hemmelighet at interessen for utmarkskjøring er stor noen steder. Å hindre at det skjer inne i skogreservatet blir en utfordring. Snøen har allerede lagt seg i høyden. Om kort tid er snøskutersesongen i full gang.
— I vinter kommer vi til å jobbe en del med motorferdsel. Det har vært mye ulovlig utmarkskjøring i områdene her. Vi kommer til å være ute og patruljere og ha kontroller. Vi kommer også til å følge opp tips vi får om ulovlig kjøring. Dette kommer vi til å slå hardt ned på. Bøtene for slik kjøring er blitt ganske høye, sier Haaverstad.
Bøtene for kjøring på snødekt mark begynner på 10 000 kroner og øker det dersom det er skjerpende momenter. Kjøring på barmark gir enda høyere forelegg, det samme gjør kjøring i verneområder.
— Generelt har bøtesatsene for miljøkriminalitet økt en del de siste årene, sier Haaverstad.
Frykter ikke trusler
Striden om vern av Trillemarka fikk enkelte grunneiere i bygdene her til å se rødt, noe forskeren Tom Hellik Hofton har fått føle på kroppen. Hofton er blant de biologene som har arbeidet mest med registreringer av naturverdiene i Trillemarka. I Natur & miljøs utgave i september sto han frem og fortalte om flere tilfeller av trusler fra grunneiere. Det mest graverende var en grunneier som fyrte av skremmeskudd etter å ha kommet med trusler. Vi spør Haaverstad om han frykter represalier fra folk her oppe når han skal håndheve loven i et reservat mange ikke ønsker.
— Jeg tenkte faktisk på det før jeg kom hit. Nå er det ikke uvanlig at vi politifolk blir truet, og ofte kommer truslene fra farlige kriminelle. Men jeg tror ikke det blir noe problem her. Jeg har overhodet ikke fått noen trusler hittil, sier Haaverstad.
Viktigere enn vi forstår
For ham er det et svært meningsfullt arbeid han er gått i gang med. Det handler om en større sammenheng, der mennesket står i avhengighet til naturen, en avhengighet mange ikke er klar over.
— Naturen er ekstremt viktig for oss mennesker. Antagelig er den langt viktigere enn vi forstår. Den greier seg nok fint uten oss, men vi kan ikke klare oss uten den. Vi får ikke tak i alt vi trenger på et kjøpesenter, og det man får tak i der kommer jo i bunn og grunn fra naturen. Derfor er det viktig å ta vare på en levende natur, sier han.