Dag Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo, er skeptisk til lokal forvaltning av verneområder. Foto: Martin Ødegaard. Foto: Martin Ødegaard
Tv-biologen tror på naturmangfoldloven
Biologiprofessor Dag Hessen var veldig i tvil om han skulle bli med på tv-show med Anne-Kat. Hærland og Dagfinn Lyngbø. Han mener naturmangfoldloven er et godt verktøy for å ta vare på norsk artsmangfold, hvis den brukes riktig.
For miljøvernere er han kjent som en solid biolog, med store islett av filosofi og dypøkologi i sin tenkning. For tv-publikum er han kjent fra panelet i showet ”Hærland og Lyngbøs Big Bang”, som erstattet Ivar Dyrhaug som familieunderholdning på fredager. Men Hessen har stukket seg frem før, både som skribent, forfatter og forsker.
- Mitt første faglige innlegg sto på trykk i Natur og Ungdoms medlemsblad Skog og Mark i 1974, og handlet om vasskraftregulering i Jotunheimen, minnes Hessen.
- Fisken kommer ikke fra frysedisken
De to største miljøutfordringene i verden i dag er klimakrisen og tapet av biologisk mangfold. Hessen ser to hovedgrunner til at artstapet må stanses raskt.
- Det ene argumentet er at alle arter har et moralsk krav på eksistensberettigelse. Det andre er at vi mennesker er avhengige av naturen på en mye mer fundamental måte enn vi tenker på til daglig. Fisken kommer ikke fra frysedisken. Naturen gir oss velvære, fysisk og psykisk stimulans, men også medisiner, matvarer og økosystemtjenester som vann og luft, sier Hessen.
FN-prosjektet TEEB forsøker å prissette tjenestene som økosystemene gir oss. Hessen ser dette som en mulighet for å synliggjøre hvor viktig naturen er for oss mennesker.
- Men hva skjer den dagen økonomene kommer frem til at en art eller et økosystem er samfunnsøkonomisk ulønnsomt? Slike økonomiske vurderinger kan slå begge veier, og må brukes med omtanke, mener Hessen.
Skeptisk til lokal forvaltning
Hessen var med på å utarbeide forslaget til naturmangfoldlov, som han betegner som et ”glimrende lovverk, hvis det blir riktig brukt”.
- Målet med loven er å sikre tilstrekkelig naturgrunnlag for at videre utvikling skal kunne skje. En forutsetning for dette, og for å sikre kanskje den viktigste delen av artsmangfoldet, de nesten usynlige og ukjente artene, er å verne tilstrekkelig med områder, sier Hessen.
Han er derfor skeptisk til lokal forvaltning av verneområder, og mener de representerer verdier som har betydning langt utover kommunene der de ligger.
- Kommunepolitikere får ikke politisk gevinst av å verne arter som ofte oppleves som kuriøse. De blir målt på næringsvennlighet og arbeidsplasser. Derfor er det viktig med et solid nasjonalt lovverk, og solid oppfølging, mener Hessen.
Sårbar vekstøkonomi
Men områdevern i Norge og sikring av viktige biotoper verden over gjør ikke noe med det strukturelle problemet som fører til miljøødeleggelser, mener Hessen.
- Vår produksjon og forbruk legger beslag på stadig større områder og mer ressurser. Vi har et sårbart økonomisk system, som bygger på kontinuerlig vekst. Et sammenbrudd i dette systemet kan bringe med seg noe godt på lengre sikt. Mange undersøkelser viser at det ikke er det absolutte konsumet som gjør folk lykkelige. Så lenge basisbehovene er oppfylt, er det den relative rikdommen, at du har det like bra som naboen, som gir lykke. Jeg ser en parallell til økosystemer som krasjer, og dermed går fra en likevektstilstand til en annen. Noe lignende kan skje i økonomien, og det kan bli ubehagelig på kort sikt, men vil måtte gi grobunn for et system som bygger på andre verdier enn vekst, mener tv-biologen. Ikke et enkelt budskap å komme frem med på fredagskvelden.
- Men kan det skape litt interesse for fag og kunnskap, er det verdt å være på tv, sier Hessen.
