Foto: www.alphagruppen. com
Rovdyr
Vi har fire store rovdyr i Norge - gaupe, jerv, ulv og bjørn. Overdreven jakt opp gjennom historien resulterte i at disse artene praktisk talt var utryddet i forrige århundre. Sakte men sikkert fikk vi mer kunnskap om rovdyras naturlige plass i den norske faunaen, og i dag er målet å sikre levedyktige bestander av de norske rovdyra.
|
Lær mer: |
|
|
Faktaark Norsk Rovdyrpolitikk (pdf)  |
Derfor rovdyr i norsk natur (pdf)  |
|
Informasjonshefte
Heftet Rovdyr - viktig del av norsk natur (pdf) gjør faglig og politisk rede for hvorfor de store norske rovdyrene må vernes. Her kan du også lese Naturvernforbundets 10 krav til Stortingets kommende rovdyrforlik. Lær deg sporene
I vårt hefte Biologi og sportegn hos gaupe, jerv, bjørn og ulv (pdf) kan du lære deg å kjenne igjen spor etter våre fire sørste rovdyr. |
|
Historisk sett har de norske bestandene av spesielt bjørn og ulv vært betydelig større enn de er i dag. Tall fra 1845 viser fire ganger så store bestander av de to største rovdyra våre. Den drastiske nedgangen skyldes i stor grad en massiv jakt på disse dyra, som ble sett på som "skadedyr". Norske myndigheter oppfordret til jakt på nesten alle våre store rovdyr, og rause skuddpremier ble utlovet.
Holdningsendring
Rovdyra var imidlertid en svært naturlig del av vår fauna. For eksempel bidro de til å holde byttedyrbestanden nede på et bærekraftig antall, og hindret dermed sykdomsutbrudd hos byttedyra. De bidro også til å hindre overbeiting på sårbare beiteområder.
Etterhvert som man i begynnelsen av forrige århundre begynte å se samspillet mellom byttedyr og rovdyr, endret holdningen til de store norske rovdyra seg sakte men sikkert.
Den nye kunnskapen om rovdyras rolle i naturen skapte en faglig begrunnelse for hvorfor disse artene måtte sikres som viktige og naturlige deler av faunaen.
Fredningstid
I Sverige begynte man å snakke om fredning av rovdyra allerede på begynnelsen av 1900-tallet. Når denne erkjennelsen etterhvert kom til Norge på 20-tallet og rovdyrpolitikken begynte å endre seg, var det i absolutt siste liten. Da var ulven allerede funksjonelt utryddet i vårt land, mens bjørnestammen sto i fare for å lide samme skjebne. Fra midten av 1920-tallet begynte man så smått å arbeide for å redde den norske bjørnestammen, som var så godt som utryddet.
Gjennom stadig mer arbeid for fredning og vern gjennom hele 1900-tallet, er bjørn og ulv nå i ferd med å komme tilbake som norske ynglearter takket være forvaltningen og bestandsutviklingen i resten av Skandinavia.
Dagens norske bestander av store rovpattedyr deler vi i stor grad med våre naboland, og ulve- og bjørnebestandene er i økende. Likevel er de fortsatt så små at det spesielt i ulvens tilfelle er fare for at det genetiske utvalget ikke er stort nok for å skape en levedyktig bestand.
I gaupa og jervens tilfelle er bestandsmålene nådd. Det betyr at vi har kommet opp i det antall dyr forvaltningen har bestemt vi skal ha. Artene er fortsatt ansett som sårbare, og bestandene følges tett.
Jakt og felling av rovdyr i dag
Med unntak av gaupa som det i dag er åpnet for kvotejakt på, er våre største rovdyr fortsatt totalfredet. Likevel gis det i enkelte tilfeller fellingstillatelser og lisensjakt på dem. Dette kan være når dyra går utenfor de områdene forvaltningen har bestemt at vi skal ha rovdyr i, eller når enkeltdyr tar mye sau og annet bufe.
Spesielt når det gjelder felling av ulv og bjørn oppstår det ofte diskusjon i mediene om hvorvidt det skal gis tillatelse og ikke, og hvor mye rovdyr vi ønsker å ha her i landet. Spesielt i mediebildet kan konflikten synes polarisert, og hensynet til bestandene settes opp mot hensynet til husdyr i utmark.
Mye av rovdyrarbeidet som foregår i Norge i dag dreier seg imidlertid om å jobbe sammen for å finne gode løsninger til sameksistens mellom bufe i utmark og levedyktige rovdyrbestander.
Artikkelen ble sist oppdatert: 10.06.2011
